Tegneserier, Hegel og Murakami:

Dette leser norske studenter

Leser egentlig studenter annet enn pensum? Og hvis ja, hva er det de leser?

Publisert

For den som liker å lese, kan bokhyllen være et symbol på all den erfaring og kunnskap man har opparbeidet seg så langt i livet. Bokhyllen kan anses som et speil på din sjel, på hvem du er og hvem du ønsker å være. Med en bokhylle har man en skattekiste full av uvurderlig visdom og kunnskap kun en hånd unna, og bare ved å kaste et kort blikk på hyllen kan tapte minner vekkes til live.

Samtidig viser undersøkelser fra Universitetet i Bergen at studenter leser betraktelig mindre enn de gjorde før, enten det er aviser, skjønnlitteratur eller sakprosa. Årsaken er kanskje åpenbar: Skjermen er blitt allestedsnærværende. Det spås dystre tider i møte for boken og hva dette kan medføre av dårligere leseevner, mangel på konsentrasjon og generelt en dårligere forståelse av oss selv og verden vi lever i. Men er prosessen uunngåelig? Finnes det leseglade studenter igjen? Isåfall, hva leser de? Vi har tatt en titt på bokhyllene til seks av dem. 

Flammer: August Grünfeld gir seg selv klassikere i hjemmelekser og liker det.

Murakami som mormødrenes frelser

    August Grünfeld (23), studerer manusforfatter på Westerdals

I loftsleiligheten er det strødd bøker som smuler på en tallerken. Smulene består av tegneserier, skjønnlitteratur, klassikere og fagbøker. Mannen som har smulet til den imaginære tallerkenen, er student August Grünfeld. Rundt om i leiligheten finnes det litt av hvert å bite i. Noen av bøkene har han stjålet.

– Foreldrene mine hadde jævlig mye bøker, og hver gang jeg er hjemme hos dem, rapper jeg som regel med en bok.

Hver gang jeg er hjemme rapper jeg med en bok

August Grünfeld (23), studerer manusforfatter på Westerdals

Men det som virkelig satte fyr på en lesegnist hos ham, var ikke bare et barndomshjem fullt av bøker:

– Det var veldig push på å lese masse på barneskolen, og det ble en konkurranse i å lese flest sider over sommeren.

Nå studerer Grünfeld for å bli manusforfatter og mener det er en umulius å skrive uten å lese. Et godt manus er grunnlaget for en god film. 

– Man må hente inspirasjon fra andre steder når du skal lage film.

For Grünfeld handler lesningen mye om å bare hygge seg. Han er ikke opptatt av å stresse gjennom bøker. Men fortsatt gir han seg selv lekser i å komme gjennom klassikerne.

– Det går egentlig i å burne seg gjennom klassikerne så man har noe referansemateriale.

En av klassikerne som Grünfeld brant seg litt ekstra på, var John Steinbecks Om mus og menn.

 – Jeg trodde den skulle være dritkjedelig, for den fikk jeg av tante, men så dro jeg den frem og den var jo helt rå.

Av andre ting Grünfeld brenner seg gjennom for øyeblikket, er Erlend Loe og Haruki Murakami favoritter. For å komme seg gjennom bøkene prøver han å lese litt hver kveld. Men det er ikke resten av hans jevnaldrende like flinke til, er han redd.

– Det er mange som ikke leser på mitt studie. Det er veldig mange som – nei, de ser faktisk overraskende lite på film også.

Grünfeld er sikker på at det er mange jevnaldrende som slutter å lese, og peker på flere av hans bekjente som ikke peller i en eneste bok i løpet av et år.

– Jeg tror det er fordi det er litt slitsomt.

Han har selv plukket opp bøker fordi han ble lei telefonens underholdningsapper, og tenker at flere andre jevnaldrende også kommer til å søke seg tilbake til de gamle, gode bøkene:

– Til våre bestemødres glede, sier Grünfeld og ser varmt på boksamlingen sin.

Fisk i vannet: Herman Johannessen leser Vestlandet og vil til Bergen, vil til Bergen med det samme.

En litterær trapp til indre ro

Herman Johannesen (23), studerer international management på BI

I et massivt rom, med gulv trukket i persiske tepper, skinnmøbler og stemningsmusikk står det noen stabler med bøker smakfullt stilt opp langs veggen. I en av skinnstolene sitter bergenser og BI-student Herman Johannessen og spiser ostekake. 

På ungdomsskolen slukte han bøker, men på videregående la han dem fra seg, slik mange gjør. 

– Jeg begynte å lese igjen bare for å roe ned hodet litt i en hektisk hverdag, og prøve å få oppmerksomhetsspennet mitt til å bli litt bedre.

I løpet av de siste årene så er det å lese blitt en litt sånn estetisk greie

Herman Johannesen (23), studerer international management på BI

 Flere i hans krets leser mye og vil gjerne diskutere litteratur, men han er tydelig på hva han synes om temaet:

– Men det er ikke det gøyeste samtaleemnet man kan snakke om.

En stor bokhylle må ikke forveksles med et stort intellekt, tenker Johanessen. 

– I løpet av de siste årene så er det å lese blitt en litt sånn estetisk greie. Det er blitt en trend, som er bra. Men om folk leser eller ikke, tror jeg ikke har noe forbindelse med intellekt.

For tiden leser han Vestlandet av Erlend O. Nødvedt for å kjenne litt på vestlandsstoltheten igjen. Johannesen drar så opp Goodreads får å minne seg selv på hvilke andre bøker han har lest.

– Jeg leser mange klassikere, som er litt slitsomt og vanskelig og noen ganger litt skuffende. Men ofte er det bra.

Den nyeste klassikeren Johannesen har lest er The Picture of Dorian Gray av Oscar Wilde.

–Så leser jeg mye Murakami. Det var liksom i hans bøker jeg fant litt tilbake til bokgleden.

Johannessen har satt seg et mål om å lese seg gjennom hele forfatterskapet til Murakami, og startet reisen med Kafka på stranden. Den ga en helt særegen opplevelse.

 – Det var litt sånn mind-blowing at en bok kan ta deg med på sånne syke opplevelser. At du blar, ler og blir disgusted av en bok.

Johannesen liker det fysiske ved bøkene, å kunne holde dem i hånden og byttelåne dem med venner.

– Jeg liker å beholde dem og kunne tenke tilbake på den tiden da jeg leste den boken.

Men ordentlig oppbevaring av bøkene er han ikke spesielt opptatt av. Han hadde en bokhylle før, men den var for høy og ødela feng shui-en i rommet. Det estetiske fikk trumfe:

– Og så ble gulvet til slutt bokhyllen.

Husk billett: Det skal ikke mange sidene til før Martine Reichberg blir transportert til en annen verden.

Grafisk design, grafiske romaner

Martine Reichberg (23) studerer grafisk design og illustrasjon på Khio.

– Jeg begynte på en amerikansk skole på Kypros, og der hadde de sykt mange bra bøker. Det var ikke så mye annet å gjøre der. Hver sommer pleide vi å ta med en koffert til biblioteket og fylle den med bøker, forteller Khio-student Martine Reichberg. 

Etter en periode hvor hun ikke leste så mye, tok hun opp igjen lesingen hjemme i Norge. 

– Nå leser jeg en del, det er veldig viktig å lese. 

Hvorfor er det viktig?

Jeg prøvde å lese Sapiens, den hatet jeg

Martine Reichberg, studerer grafisk design og illustrasjon ved Khio

– Det er veldig behagelig, man havner i en annen verden veldig lett, og man får lært noe av andre. 

Særlig er Reichberg glad i grafiske romaner eller tegneserie-verk i bokform. 

– Favoritten er Joe Sacco. Han driver med journalistikk gjennom tegneserier. Han har gitt ut en bok om Palestina, hvor han faktisk har dratt ned og dokumentert hva han opplevde. Den pleier jeg å anbefale til folk. 

Ellers anbefaler hun Guy Delisle, samt Christopher Nielsen. 

– Christopher Nielsen er jævlig fet, han er en oslolegende. Han er vulgær og legger ikke skjul på noe. Og så liker jeg Persepolis av Marjane Satrapi. 

Men det finnes mye Reichberg misliker også: Fantasy, romance og krim er sjangre hun unngår til enhver pris. Men hva med sakprosa? 

– Jeg prøvde å lese Sapiens, den hatet jeg. Jeg leser mest romaner, sier hun og trekker fram Doris Lessing og Graham Greene som forfattere hun setter ekstra pris på. 

Reichberg kan fortelle at hun kommer fra et veldig boklig hjem, med en far som er filosof. 

– Han har veldig mange bøker. Foreldrene mine leser veldig forskjellige bøker, da kan man få litt av begge verdener. 

Kiosklitteratur: Forbrytelse og straff var rene barneboken for greskstudent Odin Fredrik Rustad.

ἀγαπᾷ τὰς ἑλληνικὰς βίβλους

Odin Fredrik Rustad (26) studerer gresk og latin ved UiO og medlem av Forening for alle konservative studenter

– Jeg tror ikke det finnes noen rus i verden jeg kan ta som får meg til å føle meg bedre enn å lese noe henrivende. 

Odin Fredrik Rustad henter fram en liten bunke veldig slitte bøker fra serien Loeb Classical Library, en samling bestående av gammelgreske og latinske tekster i en tospråklig utgave. 

Det er så cringe å si nå, men jeg kjøpte en bok av Nietzsche

Filosofistudent Ali Jones Alkazemi (23) om hans første bokkjøp

– Cicero og Aristoteles er to forfattere jeg setter stor pris på. Hva jeg har lest siden 2022 er omtrent bare det her, sier han og ser på bunken med de nevnte tenkerne, samt den romerske historikeren Suetonius.

Rustad, som kanskje ikke så overraskende studerer gresk og latin ved UiO, har faktisk begynt å lese mer «moderne» litteratur igjen. 

– Det første jeg leste etter dette her, var Forbrytelse og straff av Dostojevskij. Å ikke lese ti sider på to timer var veldig rart, ler han.

Da Rustad ble medlem i Faks (Foreningen for alle konservative studenter), fant han flere likesinnede. 

– Da jeg begynte å prate om at jeg holdt på med den i Faks, hadde alle i rommet lest den, forteller han.

Filosofi og sakprosa er alfa og omega for Rustad, selv om noen skjønnlitterære forfattere også får komme inn i varmen. 

– Unntaket er Houellebecq, romanforfatteren for folk som hater romaner. Jeg har lest alt av ham.

Det Rustad virkelig ikke hater, er mursteiner om vestlig historie. Ut av bokhyllen henter han den over 800 sider lange From Dawn to Decadence: 500 Years of Western Cultural Life av Jacques Barzun. Lett lesning, ifølge studenten. 

– Dette er en bok jeg har hatt på samvittigheten veldig lenge. Han skriver ikke veldig akademisk og vanskelig. Stilen hans kan eksemplifiseres ved at han bare slenger inn sitater uten henvisning, avslutter gresk-entusiasten.

Ex.phil.: Ali Jones Alkazemi begynte å lese filosofi da han var fjorten. Ikke at han skjønte særlig mye.

Zizek og Koranen

Ali Jones Alkazemi (23) studerer filosofi ved UiO

Oppover hele veggen står det bøker stablet. Stabel på stabel med klassisk filosofi, religiøse tekster, Kant, Hegel og så mye mer. Det ligner et bibliotek mer enn et soverom, og det er kanskje ikke særlig overraskende at eieren Ali Jones Alkazemi (23) er masterstudent i filosofi ved UiO. Som så mange filosofistudenter var hans første møte med bokverden Nietzsche. 

– Jeg begynte å lese bøker da jeg var 14 år. Det er så cringe å si nå, men jeg kjøpte en bok av Nietzsche, gliser Alkazemi, som også anmelder bøker for magasinet Ny Tid. 

Jeg tror ikke det finnes noen rus i verden jeg kan ta som får meg til å føle meg bedre

Odin Fredrik Rustad (26), studerer gresk og latin ved UiO

– Jeg angrer på at jeg leste så avanserte bøker med en gang, jeg skjønte jo ingenting, sier han. 

Han gikk likevel fort over i å lese navn som Hegel og Kant, ikke akkurat kjente for å være tilgjengelige, men også moderne tenkere, som den slovenske filosofen Slavoj Žižek. 

– Žižek er kanskje den forfatteren jeg har lest mest av. Jeg leser også mye kritisk teori, sosialfilosofi, sosiologi, jeg har masse Weber og Habermas her. 

En sjanger som er så å si fullstendig fraværende fra Alkazemis bokhylle, er skjønnlitteraturen. 

– Jeg leser nesten ikke skjønnlitteratur. Jeg blir veldig utålmodig av det, det passer ikke hodet mitt. 

Så hva leser Alkazemi når han er sliten og bare vil slappe av? 

– I det siste har jeg begynt å interessere meg for lo-fi-bøker, forteller han.

For den uinnvidde leser er dette bøker gitt ut på egne «amatørforlag», altså utenfor de etablere forlagene, skrevet uten særlig vitenskapelighet eller seriøsitet. 

Både Bibelen og Koranen er mer seriøse favoritter hos Alkazemi, og han har begynt å lære seg skriftlig arabisk.

– Koranen er veldig kul hvis du hører den resitert, det rimer og er skrevet på vers. Det er veldig kreativt.

For Alkazemi er det mindre slitsomt å lese enn å skrive, enten han skriver på masteroppgaven eller andre tekster. Derfor skriver han i omtrent fire timer like etter at han står opp, før han deretter leser flere ulike bøker i tre til fire timer.

– Jeg leser ikke én bok mer enn én time om dagen. Jeg får ikke mye ut av det hvis jeg leser samme bok veldig lenge. Jeg bruker en leseteknikk, pomodoro-teknikken, som går ut på å lese i 25 minutter og så ha 5 minutter pause. 

Alkazemi tror at digitalisering har påvirket konsentrasjonsevnen hans.

– Jeg føler jeg blir utsatt for et nærmest konstant overgrep. Hvis du er på Twitter og Insta hver dag, er det som å se på pornografi.

Tidens tegn: Når Marit Kristine Stenseth er ferdig med arkeologien for dagen, er det Nemis univers hun rømmer inn i.

Mellom bøker og berg 

Marit Kristine Stenseth (23), studerer arkeologi på UiO

Bokhyllen i arkeologistudent Marit Kristine Stenseths (23) nye hjem er såvidt begynt å fylles med bøker om oldtidens mysterier. Men det er ikke kun norrøn mytologi og potteskår – Nemi-tegneseriebøker har fått godt med plass.

– Jeg liker best å lese, hva skal man kalle det, sånne easily digestible things, som tegneserier, forteller Stenseth.

Jeg føler det har mye å si, om en person har lest mye og viser at de er interessert i å lære ting

Marit Kristine Stenseth (23), studerer arkeologi på UiO

På arkeologistudiet er det, ved siden av å gå på museum, mye pensum man må lese seg gjennom. Lesetiden på kvelden går ofte til tegneserier, heller enn tyngre bøker.

– Flere av vennene mine fikk Jon Fosse til jul, mens jeg hadde fått den nyeste Nemi-boken, humrer Stenseth.

Stenseth merker at det er flere i hennes studiemiljø som fortsatt leser, til tross for at det virker som flere unge har satt bøkene på hylla for godt. 

– Det er mange som er interesserte i mytologi. Om det er gresk eller romersk eller norrøn, forteller Stenseth.

– Men det er ikke sånn at folk driver og sluker bøker.

I bokhylla til Stenseth kan man også finne den famøse kokeboka Fattig student, én krimbok og en bok om å lage cocktails. Skikkelig typisk student, altså. Stenseth plukker opp boken Elvekonger av arkeologen Cat Jarman.

– Denne boka handler om handelsnettverket til vikingene.

For mange høres det kanskje ikke ut som en «pageturner», men den ga henne den barnlige, sjeldne følelsen av å være helt oppslukt i en bok, og ikke greie å legge den fra seg. Derfor har den fått en spesiell plass på hylla, et møbel Stenseth mener det er viktig å ha i et hjem.

– Det er noe å snakke om når man har besøk. Det blir en samtalestarter.

Stenseth tenker at det betyr noe å møte en bokhylle når man er på besøk hos en person.

– Jeg føler det har mye å si, om en person har lest mye og viser at de er interessert i å lære ting.

Men Stenseth merker at unge kanskje ikke helt har det i seg å lese og samle på bøttevis av bøker.

– Det er veldig fort gjort å bli distrahert hvis du sitter og leser og så lyser telefonen opp, og så begynner man å scrolle på Tiktok og alt mulig annet rart.

All lesing er bedre enn ingen, og når Stenseth er ferdig med pensum for i dag, skal hun tilbake i Nemis univers.

Powered by Labrador CMS