Dypdykk i «Breivik-teateret»

Erlend Tårnesvik Dreiås skriver masteroppgave om teaterstykket de fleste vil holde seg unna.

– Når folk hører det skal lages teater av et sånt traume, så er det nok mange som ser på teater som kun underholdning og at det da blir fråtsing i åpne sår. Men jeg er overbevist om at regissør Christian Lollike ønsker noe annet. Det er kunst som vil noe mer. Jeg tror han vil forsøke å gi noe som kan hjelpe oss å forstå, sier Erlend Tårnesvik Dreiås.

Han snakker om forestillingen «Manifest 2083», som blir satt opp i København i begynnelsen av oktober. I form av en monolog henter den ene og alene sitt manuskript fra Anders Behring Breiviks mye omtalte manifest.

Forestillingen i seg selv har allerede rukket å bli mye omtalt, men der mange har vist avsky til oppsetningen, har Dreiås heller valgt å fordype seg i den.

Snevert syn på teater

– Jeg var ikke direkte rammet av 22. juli, men jeg var i Oslo og kjente på stemningen. Som mange andre søkte jeg informasjon og svar i saken. Så da jeg hørte at noen ønsket å lage teater og ta tak i tematikken, tenkte jeg at dette er viktig og bra.

Dreiås forteller at han har veldig troen på et politisk engasjert teater som kan bidra i samfunnsdebatten; at det kan komme med et annet blikk på hendelser som 22. juli og det som førte frem til terroren.

Da var det for ham som teaterviter enda mer interessant at forestillingen møtte så mye motstand som den har gjort. Spesielt fra teatermiljøet selv.

– Det at man har reagert så instinktivt på tematikken, gjør at jeg tror at mange har et veldig snevert syn på teater. Det viser for meg en manglende tiltro til hva teater kan være for noe, sier han.

Om det kan forsvares

Før Dreiås reiser til Køben for å se stykket i oktober, skal han se på forholdet mellom kunst og politikk, og forsøke å definere det politiske teateret. Videre vil han se om dette stykket passer inn i definisjonen og om det kan forsvares å sette opp en slik forestilling. Om teater har noe på området å gjøre, om det kan bidra med noe, eller om man enkelt og greit burde holde seg unna.

Dreiås sier at han har forståelse for at mange kan være skeptiske til forestillingen, men at satt inn i en kontekst, så kan den kanskje heller gi en forståelse av den verdensoppfatningen Breivik har, uten nødvendigvis å forskjønne den.

– Det kan selvfølgelig bli helt feil og upassende, men jeg har troen på at dette kan bli en viktig forestilling. Det vil jo være en intensjon bak presentasjonen i forestillingen, som kan gjøre at man vil forstå på en annen måte enn om man bare satte seg ned og leste manifestet på egenhånd.

Et annet perspektiv

Dreiås sier at han selv er veldig spent på stykket. Spesielt etter at Breivik ble kjent som tilregnelig av retten, framstod det som enda viktigere for ham.

– Jeg tror det er dette vi trenger nå – noe som kan få oss videre på en konstruktiv måte. Kronikker har vi hatt i avisene hele tiden, men nå trenger vi noe annet en det rasjonelle forklarende. Der kan kunsten komme på banen og gi oss et annet perspektiv, slik at vi kan greie å reflektere over det grufulle som har skjedd på en annen måte. Men da må vi våge å tro på en kunst som kan noe mer enn å bare underholde.