– Fagkritikken svekket

– Det er i alle fall verdt å forsøke, sier Cathrine Holst ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det er viktig med fagkritiske ambisjoner på alle nivåer. At det kan være krevende, betyr ikke at man ikke bør forsøke å stille spørsmål ved gjeldende sannheter i faget. All fagkritikk behøver jo ikke være så spektakulær. Man kan få sagt viktige ting, selv om man ikke finner opp kruttet, sier Holst.

I en alder av 30 år ble hun utropt til «en av Norges ti viktigste intellektuelle» i Dagbladets famøse kåring tidligere i år.

Selvstudium

I 2000 leverte Holst selv en hovedoppgave med en viss sprengkraft ved UiB. Her så hun på sosiologifagets kjønns- og kvinneperspektiver, og beskrev hvordan tre generasjoner forskere forholder seg til dels svært ulikt til «det feministiske prosjektet». Oppgaven er siden utgitt i bokform.

– Jeg vil ikke si det slik at alle skal studere eget fag. Verden utenfor bør jo også studeres. Men på en annen side: Vitenskapen skiller seg ikke så mye fra andre samfunnsinstitusjoner, og et studium av egen disiplin blir ikke nødvendigvis å avsondre seg fra verden for øvrig.

Farlig kritikk?

Studiedekan ved Humanistisk fakultet, Tor Egil Førland, mener det er selvsagt at Universitetet trenger fagkritiske studenter. Likevel advarer han mot risikoen ved å gå til frontalangrep på faget i en masteroppgave.

– Det har alltid vært risikabelt å gjøre hoved- eller masteroppgaven til et forum for fagkritikk, siden de som kritiseres, ofte er de som sensurerer oppgaven. Gode sensorer setter imidlertid pris på velfundert kritikk – også av dem selv – men studenter som ikke er sikre på at de har trygg grunn for fagkritikken sin, bør kanskje prøve den ut i andre fora først, sier Førland.

Også Holst ser et poeng i at studenter kan bli nødt til å vokte seg for fagets voktere

– Det er visse sjangerkrav til en masteroppgave, og det er ikke sikkert at den er rett sted for alle kritiske fremstøt.

– Viktig med nok tid

De siste årene har de fleste fagene kuttet ned oppgavens omfang, hva sidetall angår. Tiden avsatt til egenstudier og skriving er nede i under to semester. Førland avfeier at dette har større betyding for muligheten til å bruke masteroppgaven til et fagkritisk prosjekt.

– Forestillingen om at man må skrive 3-400 sider og bruke

flere år for å skrive fagkritisk, anser jeg som ren overtro. Tidligere har det vært en lei tendens til at hovedfagsstudenter brukte mange år på å skrive oppgaver som i omfang var på linje med utenlandske doktorgrader, uten å få annet igjen for det enn en altfor stor studiegjeld. 30-60 studiepoengs masteroppgaver er bedre tilpasset forskningsklimaet i det 21. århundret, sier Førland.

Etter to år med omfattende studiereformer ved universitetene, er ikke Holst like optimistisk på fagkritikkens vegne.

– Jeg skal ikke ta motet fra noen, men jeg er redd de generelle vilkårene for fagkritikk er blitt dårligere. Fagkritikk er tidkrevende, og krever lesing utenom pensum. Dessuten er det nødvendig med tid til diskusjon og «faglig modning».

Holst brukte selv tre år på hovedfaget.

– Det skyldtes også aktiviteter utenom studiet, noe som motiverte meg til å se sosiologien fra andre vinkler. Jeg fikk faktisk ideen til oppgaven gjennom debatter om forholdet mellom vitenskap og politikk som ble ført blant radikale studentpolitikere i Bergen da jeg studerte, sier hun.

Rom for kritikk

I en serie artikler setter Universitas fokus på studentenes vilkår for å drive fagkritikk ved Universitetet i oslo.

Har du synspunkter, innspill eller utfall, er det ingen grunn til å nøle med å sende dem inn på e-post til universitas@studorg.uio.no.