Farlig populært

– Forskning hører ikke hjemme i et høyt elfenbenstårn, mener Bjørn Samset, førstekonsulent ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo og konsulent for underholdnings-programmet «Xperimentet».

Serien startet på TV3 forrige søndag, og presenterer spørsmål og eksperimenter innen kjemi, biologi og fysikk. Samset ser problemet med faglig tyngde i programmet.

– Det første programmet bar kanskje litt preg av at programlederne ikke er helt trygge på å forklare vitenskap, og at det faglige ble litt overskygget sånn sett. Men jeg tror dette vil bedre seg utover i programserien, sier han.

Geologiprofessor og direktør ved Forskningsrådet Roy H. Gabrielsen mener forskere skylder samfunnet at forskning populariseres.

– Men det er lett å gå i fella, og la underholdningssjangeren ta overhånd, sier han.

Gabrielsen er opptatt av samspillet mellom media og forsker, og mener mediene til tider kan overkjøre forskere i sin higen etter gode saker.

– Det finnes to typer journalister: de som ønsker å forstå og er lyttende, og de som griper saken selv og lar form styre innhold.

Fuglemani

Også sosialmedisiner Per Fugelli understreker at det er viktig å være kritisk til medias framstilling av forskning.

– I media er det stort sett svart/hvitt. Der er de forskjellige gradene av for eksempel en risiko, eller en saklig beregning av risiko, uinteressant, sier han, og retter skytset mot fugleinfluensaen:

– Denne sykdommen har eksistert i åtte år, i et land med 1,5 milliarder mennesker, hvor man har levd tett på den hele tiden. I løpet av denne perioden har kun 80 dødd. På den andre siden: Under en gjennomsnittlig influensaepidemi i USA – en «ordinær snue» – dør det i snitt 36.000 mennesker. En kan altså si at trusselbildet media presenterer er svært overdrevet.

Bjørn Samset er i utgangspunktet enig i at samarbeidet med media kan være problematisk, men mener at hans eget forhold til produksjonsselskapet Monster, som produserer «Xperimentet», har fungert svært bra.

– Vi fikk strøket eksperimenter som ikke hadde noe særlig innhold, og har hele veien hatt en god dialog med selskapet. De har vært veldig lydhøre overfor oss, og vi føler oss ikke brukt eller misbrukt, forklarer han.

Vitenskapsvekkelse

Roy H. Gabrielsen trekker fram forsker, forfatter og leder av Norsk Astronomisk Selskap Knut Jørgen Røed Ødegaard som et eksempel på populariseringens fortrinn og farer.

– Røed Ødegaard et eksempel på en som har vært flink til å komme seg ut i media, men som har blitt møtt med en viss skepsis i fagmiljøene, og som muligens har gått for langt, sier han.

Røed Ødegaard selv synes ikke det er vanskelig å popularisere.

– Snarere tvert imot. Det er en takknemlig oppgave å få fordi emnet er så utrolig fascinerende og spennende, på tross av at emnet kan være vanskelig og komplisert, sier Røed Ødegaard, som i 2004 mottok prisen Årets kommunikator av Kommunikasjonsforeningen for sin omfattende innsats for formidling av vitenskap i massemediene. Selv trekker han derimot fram «Typisk Norsk» som eksempel på et program som lykkes i å popularisere et fagfelt.

– Slik jeg ser det er ikke hovedformålet med popularisering å nødvendigvis øke seerens eller leserens kunnskap rundt emnet, men derimot å vekke selve interessen, sier han.

Bjørn Samset sier seg enig med Ødegaard i at interessen er viktigere enn absolutt korrekthet.

– Vi må ut til folket. For ikke så mange år siden foregikk vitenskapen på gutterommet, og de fleste besteforeldre har for eksempel skrudd sammen en radio. De færreste av vår generasjon har bygget eller lurt på hvordan en mobiltelefon fungerer. Vi må finne tilbake til nysgjerrigheten som vitenskapen er basert på.