Fell din Blindern-dom
Sovjetforstad, sjekkested, modernistmekka, betongørken. Bidragene til konkurransen «Mitt Blindern» blir neppe noen unison hyllest til de massive mursteinsblokkene.
Når Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design utlyser konkurransen «Mitt Blindern» i disse dager, er det uklart hvilken dom som vil falle over det famøse universitetsområdet. Smaken er som baken, sies det, og for Blindern gjøres intet unntak. Det beste bidraget blir stilt ut under arkitekturutstillingen «Byen og Blindern» på Nasjonalmuseet til høsten.
Tweet ditt Blindern
– Vi ønsker å få innspill fra folk som har opplevd Blindern, og som har en historie å fortelle. Kanskje kan disse fortellingene si noe mer om forholdet mellom arkitektur og student, eller bygninger og enkeltmennesket, enn hva vi formidler i utstillingen, sier Nina Berre, avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet – Arkitektur.
Bidragsyterne blir gjennom nettstedet mittblindern.no bedt om å «skape et kreativt uttrykk for sitt forhold til Blindern». Alt fra tegneserier, tweets og mobilvideoer, til mer konvensjonelle former som sang, dikt og foto, kan benyttes.
De beste bidragene blir valgt ut av en fagjury, og stilles altså ut på Nasjonalmuseet til høsten. I oktober stemmer publikum frem det beste bidraget, og skaperen blir også den lykkelige eier av en Ipad 2.
Tøft første møte
Mette Mosige er sosiolog, og tilbrakte fem år i den sagnomsuste sekstitallskolossen SV-bygget på Blindern. For tiden jobber hun i firmaet Prologue hvor hun utfører brukerundersøkelser om menneskers forhold til sine fysiske omgivelser. Hun er ekspert på hvordan vi påvirkes av bygningene rundt oss, og tror det første møtet med Blindern kan være tøft.
– I første omgang kan nok bygningene og plassene på Blindern virke fremmedgjørende. Byggene symboliserer alvor og tung kunnskap, og de lange, mørke korridorene er ikke det mest inkluderende miljøet å komme til.
Universitetsbiblioteket er et unntak mener hun, med sine lyse og åpne rom.
– Bygningene legger opp til et fokus rundt det man skal gjøre, nemlig å studere. Likevel er arealene for teamarbeid for dårlige, sier Mosige.
– ...Dunk.
Det er urbanist, samfunnsdebattant og styreleder i Oslo Byforum Erling Fossen enig i.
– Når jeg sitter på trikken opp til Blindern bobler jeg over av ideer. Men når jeg kommer dit så bare... dunk.
Om han ikke skal være med i konkurransen, har han mye på hjertet når det gjelder universitetsområdet.
– Da jeg begynte på forberedende på Blindern, ble jeg utrolig psyka ut av den brutale arkitekturen. På Blindern føler du deg låst. Det er litt sånn sett deg ned, hold kjeft, ta opp boka. Det er noen anti-krefter på Blindern som gjør at du ikke får lyst til å oppholde deg der.
Han har ingen tro på at motebilde eller nostalgiens formildende krefter etter hvert vil komme universitetsområdet til gode.
«Ammerudblokkene blir aldri sexy, det samme gjelder for Blindern.»
Erling Fossen, leder for Oslo Byforum
– Det er ikke sjans i havet. Ammerudblokkene blir aldri sexy, det samme gjelder for Blindern.
Kurator Nina Berre er også forberedt på et mangfold av tilbakemeldinger.
– Det er nettopp det vi er ute etter: Gode og dårlige opplevelser. Noen kan kanskje tilskrives omgivelsene på Blindern, andre vil være mer tvetydige.
– Praktisk, ikke pent
En ting er å oppholde seg på Blindern når vintervinden uler mellom betongkolossene. Men når sola skinner på eksamensbleke studenter, får kanskje pipen en annen lyd.
En gjeng pølsegrillende farmasistudenter på nedre Blindern vet imidlertid ikke helt hva de skal mene om sine omgivelser.
– Vi sitter her en fredag ettermiddag, så det må jo være et godt tegn.
Men ellers har de omtrent samme forhold til Blindern som NTNU-studenter har til ytterplagg.
– Det er ikke særlig pent her, men det er praktisk, er de enige om.
Siste frist for innlevering av bidrag til Mitt Blindern er 12. August
