Filmsafari

– Det er ikke noe galt i å se god underholdningsfilm fra Hollywood eller Vesten, men samtidig er det viktig å orientere seg i verden, og oppdage at den er større enn Amerika, mener Ove Solum, professor og filmviter ved Universitetet i Oslo.

Han mener at filmfestivaler med stort mangfold er viktig for å få tilgang til andre typer filmer.

Selv om det produseres mengder med film av god kvalitet i Asia, Afrika og Øst-Europa, får det ikke mye plass på kinoprogrammene i Europa eller USA. «Film fra Sør» er eksempelet på en festival som gir nordmenn mulighet til å se ikke-vestlige filmer som kanskje aldri vil komme på norske kinoer.

– Det er usedvanlig viktig at man har et mangfold, men også en samling av gode filmer som blir håndplukket, sier Solum.

Årets program har stor variasjon, men de er også møysommelig valgt ut. Festivalledelsen har trålet store internasjonale filmfestivaler. Resultatet er 89 filmer fordelt på 292 visninger, med filmer fra 32 forskjellige land.

– Programmet kan oppfattes som stort, og det rommer veldig mye. For oss handler det om å åpne opp og tilgjengeliggjøre festivalen, så alle finner noe de har lyst til å se i programmet. Vi vil være en tilgjengelig festival, sier pressekoordinator Marte Finess Tretvoll.

Startet på Blindern

– Det startet først som en av de store filmklubbene i landet. «Film fra Sør»-festivalen vokste ut derfra og har gradvis utviklet seg til å bli den største filmfestivalen i Oslo, kan Ove Solum fortelle.

Lasse Skagen og Dag Asbjørnsen, skaperne bak festivalen, var noen av de første som etablerte filmklubb i Norge. Skagen har i dag stillingen som kunstnerisk leder – 22 år etter den spede begynnelsen.

Selv om det er en stadig økende interesse for ikke-vestlig film, eksisterer det kanskje et bilde der ute som ikke helt representerer hva festivalen står for, mener festivalstaben.

– Folk tenker kanskje at det er litt mye dokumentar og alvor. At man ikke kan identifisere seg med karakterene. Et annet inntrykk som kanskje finnes av festivalen, er at den er en nisje. At dette ikke er så stort internasjonalt. Men vi er til stede på de største filmfestivalene og henter de største filmene, forklarer programkoordinator Kristian Takvam Kindt.

– Samtidig handler det ikke om å bare oppsøke det kjente og vante, men å utfordre seg selv. Det er jo noe av det samme man blir vant til på Blindern, å oppsøke noe nytt. Vi vil vise at det finnes utrolig mye der ute som det er verdt å oppsøke, avslutter Tretvoll.

Internasjonal møteplass

Oppgaven om å oppfordre til internasjonalt samarbeid er en rolle «Film fra Sør» tar på alvor. «Sørfond» er et nyopprettet filmfond der regissører fra utviklingsland kan få midler til å gjennomføre sine filmprosjekter med norske co-produsenter ved sin side.

– Dette er viktig for å fremme samarbeidet med regissører fra andre land. Dessuten har vi i år et nordisk samarbeidsprosjekt gående med tilhørende ny programseksjon som kalles «Multicool Nord», forklarer Kidt til nikk fra Trettvoll.

– Det er et helt nytt prosjekt der ambisjonene er å løfte frem flerkulturelle filmskapere fra Norden og Europa som bruker film for å diskutere problemstillinger de selv er opptatt av og viktige samfunnsspørsmål som innvandring og integrering, legger hun til.

Samuraifilm som inspirerer

Ove Solum mener det ligger mye potensial i å ha smeltedigler som «Film fra Sør», også for unge filmskapere og studenter som ønker å utvide horisonten.

– Filmmediet er et veldig internasjonalt medium. Filmer fødes av andre filmer på mange måter, og filmskapere suger til seg inspirasjon fra andre, forklarer Solum.

– Klassisk så vet man jo at Kurosawa inspirerte Sergio Leone. Han så nøye på japanske samuraifilmer, forteller professoren som selv er heftig begeistret for at så mange av årets filmer kommer fra Japan, et land som produserer rundt 430 filmer i året.