– Forfalsket virkelighet

– Slik boken nå foreligger, kan den ikke kalles en seriøs utgivelse, sier forfatteren Walid al-Kubaisi.

– Alle bidragsyterne er «politisk korrekte». Boka fører debatten tilbake til 80-tallet, med rasistisk utøvelse av kulturrelativisme. Resultatet er anti-rasistisk på en naiv måte. Utgiveren viser en manglende akademisk innsikt, og utvalget av bidragsyterne burde helt klart omfatte forskjellige og annerledes syn. Når dette ikke er gjort, presenterer boka den amputerte, kategoriske sannheten om hijaben, og forfalsker på den måten virkeligheten.

Hijab i Norge – trussel eller menneskerett? (Abstrakt forlag) er finansiert av Senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo (UiO). Blant bokens 17 bidragsytere er det bare franske Henri Peña-Ruiz som i sin artikkel argumenterer for et forbud av hodeplagget. al-Kubaisi har market seg ved flere anledninger som en ivrig motstander av hijaben, men er ikke å finne på listen over bidragsytere til boken. Han mener selv at forleggeren ønsker å fremstille det som at motstanderne av hijab-bruk er i fåtall og ikke vet hva de snakker om.

– Undertrykkende

Filosof Nina Karin Monsen har bidratt i vinterens debatt om bruk av hijab, men ble ikke bedt om å bidra i boken.

– Boken ønsker tydeligvis ingen debatt, og det høres både farlig og dumt ut. Ofte har man i Norge et ønske om å behandle alt som er vanskelig så forsiktig at man ikke får frem noen av vanskelighetene. Norske forskere er unnvikende og konfliktsky, og tenker svakt og overfladisk. Det som i utgangspunktet ser snilt ut, er i virkeligheten en klar undertrykkelse av de som mener noe annet. Det er farlig for utviklingen at vi ikke kan diskutere åpent.

Bokens redaktør Njål Høstmælingen sier at han ønsker å belyse den debatten som har vært omkring klesplagget, og danne en plattform for videre debatt.

– Debatten i Norge har hatt sterke stemmer både for og imot et forbud. Er det ikke da naturlig at noen av de stemmene som ønsker et forbud blir tatt med i en slik bok?

– Vi ville bruke det akademiske miljøet som ramme for bidragsytere, og da ble disse stemmene vanskelige å finne, sier Høstmælingen.

Hege Storhaug i Human Rights Service har debattert for Hijab-forbud i Norge. Hun har heller ikke blitt spurt om å bidra i boken, og mener den slik den nå foreligger vil svekke kvaliteten på den videre debatten.

– Boken er på mange måter symptomatisk: Er det en konferanse eller liknende, inviterer man stor sett de man vet er enige med seg selv. Det kan synes som om man er redd for uenighet.

Unni Wikan, professor i Sosialantropologi ved UiO, var ikke blant de mest aktive i Hijab-debatten, men er kjent for å ikke ha et like ubetinget positivt syn på hijab som mange av bidragsyterne i boken har. Wikan ble spurt om å delta, men takket nei.

– Det var helt uaktuelt for meg å bidra til denne boken så lenge Walid al-Kubaisi ikke var blant bidragsyterne. Han er en så markert stemme, med så stor innsikt og har vært så sentral i debatten at han burde vært med.

– Synd for demokratiet

Høstmælingen mener det er uinteressant for ham hvorvidt man bør forby hijab eller ikke.

– Det interessante er ikke de to strekene under svaret, men argumentene og den faglig funderte verdien av disse.

– De som er for et forbud har vel også argumenter for sitt ståsted, uavhengig av hvorvidt de har en akademisk tittel?

– Boken presenterer akademias svar og analyser på denne debatten, og representerer på mange måter det samme som mediadebatantene – minus deres subjektivitet. Boken bringer ikke meningene til torgs, men argumentene.

Unni Wikan mener dette er et naivt syn.

– Ingen samfunnsforsker, religionsforsker, humanist eller jurist stiller noensinne uten sin subjektivitet. Å påstå at debattantene er med, minus deres subjektivitet, er direkte ufint mot dem, og det avspeiler et syn på forskning som jeg ikke deler. Alle bidragsyterne har et ståsted, og flere av dem har markert seg i debatten med sterke subjektive meninger.

Hege Storhaug påpeker også at man ikke skal tro at akademia representerer objektive svar.

– Vi lider under at forskningen i Norge har vært veldig ensidig i sine perspektiver. Vi mangler i dag mye av nødvendige data for å kunne fatte beslutninger på reelt grunnlag. Det har gått politikk i finansiell støtte av forskningen, og dermed styres også forskerne.

Et skritt tilbake

Hijab i Norge presenteres under tittelen «Fra seminar til debattbok» i forlagets presseskriv. Høstmælingen mener likevel at boken ikke er ment som en debattbok.

– Leseren får ikke oppblåste leserinnlegg fra Dagbladet. Skribentene tar isteden et skritt tilbake, og analyserer fenomenet hijab ut fra sine respektive fag. I min artikkel, for eksempel, kan du gjerne bytte ut ordet «skaut» med «rituell slaktning av dyr», og den vil bli omtrent lik.

–

Bør man ikke forvente en debattbok som tar stilling både for og imot når undertittelen er «Trussel eller menneskerett»?

– Undertittelen er der for å synliggjøre at dette er en bok hvor hovedvekten legges på menneskerettigheter. Dette skyldes at boken er initiert og finansiert av SMR ved Universitetet i Oslo. «Trussel» gjenspeiler både samfunnets reaksjon på de som bærer hijaben, og bærernes motreaksjon.