Fornøyd med for lite

De hevder finansieringen av kvalitetsreformen er utilstrekkelig:

– Hvis studiekvalitet er målet, må støtten økes betraktelig. Forholdstallet mellom lærer og elev på juss er det laveste blant alle fakultetene, sier fakultetsdirektør på Juridisk fakultet, Benedicte Rustad.

– The sky is the limit! For hver nye lærer kan vi følge opp studentene bedre, sier Tor Egil Førland, studiedekan på Humanistisk fakultet (HF).

For å fullfinansiere kvalitetsreformen beregnet Universitets- og høgskolerådet (UHR) oktober 2002 at norske universiteter og høgskoler trengte til sammen 1.144 millioner kroner ekstra årlig i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Søknaden ble innvilget, og av denne potten mottar Universitetet i Oslo (UiO) 258 millioner kroner. Bevilgningen blir for hvert år lagt til det faste årlige tilskuddet fra departementet.

Førland påpeker at sektoren har fått en enorm budsjettøkning, men at man alltid trenger mer penger for å gjennomføre reformen bedre. Blant annet trekker han frem problemer med internasjonalisering.

– Man har nok ikke skjønt hvor ressurskrevende internasjonalisering er, sier Førland.

Studentutvalgslederen på HF, Thomas André Syvertsen, er enig.

– Det var feil av UHR å si seg fornøyd med en engangsøkning i bevilgninger for å finansiere en reform med så ambisiøse mål om oppfølging, veiledning og internasjonalisering. Hos oss har ledelsen gått med på å fjerne støtten til norskundervisningen for de selvfinansierte bachelorstudentene. Når et av de mest sentrale målene i kvalitetsreformen er styrking av internasjonalisering, blir dette veldig selvmotsigende, sier han, og legger til at det også er for dårlig kvalitet på seminarundervisningen og for mange studenter i hver gruppe.

– Trenger mer

Rektor Geir Ellingsrud legger ikke skjul på at reformen har vært mer ressurskrevende enn man trodde på forhånd:

– Når man snakker med folk, får man helt klart følelsen av at det er for lite ressurser til å oppnå høy kvalitet på både undervisning og forskning. Dette skal vi ta med i evalueringen til høsten, og vil komme tilbake til en konklusjon etter den tid, sier han.

Utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset, tror UHR undervurderte ressursbehovet til kvalitetsreformen da de søkte om 1.144 millioner kroner.

– Vi vet at forskerne sliter med å få tid til både å undervise og forske – og det er på noen fakulteter opp til 40 studenter per underviser. Dette kan umulig fremme høy kvalitet i undervisningen og god oppfølging. I tillegg har det kommet fram at fakulteter som UV og TF ikke har råd til å bruke penger på konstruktive internasjonaliseringstiltak, sier Meisingset, som mener UiO nå må sende tydelige krav til Kunnskapsdepartementet om at det må mer penger til for å gjennomføre kvalitetsreformen.

Også Caroline Khoury, leder i studentutvalget på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), mener det er sterkt behov for mer penger.

– Det har blitt betydelig mer arbeidspress på professorene etter kvalitetsreformen, noe vi kunne unngått hvis fakultetet hadde hatt en bedre økonomi, slik at de kunne ansatt flere. Det burde søkes om en økning i bevilgningene, mener hun.

– Urealistisk å be om

Tidligere rektor ved UiO, Arild Underdal, satt i styret til UHR da vedtaket om bevilgningen ble tatt. Han mener det ville vært uklokt av UHR å søke om en større bevilgning fra departementet enn det de gjorde.

– Vi var alle enige om å søke om det beløpet, og var fornøyde med å få det innvilget. Selvsagt ville vi gjerne hatt mer penger, men vi skjønte at vi antagelig ikke ville fått aksept for det, og syntes derfor det ikke ville være hensiktsmessig å be om et urealistisk høyt beløp.

Beløpet UHR søkte om ble regnet ut på grunnlag av minimumsstandarder for hva reformen ville koste i forhold til undervisning og veiledning, og Underdal innrømmer at disse ikke var veldig ambisiøse.

– Et virkelig godt studieopplegg ville kreve mye mer enn det minimumsbeløpet vi la til grunn, men vi hadde en forståelse for at det var grenser for hva vi kunne få gjennomført. Vi forsøkte å legge listen sånn at myndighetene klart skjønte at dette ikke var urimelig. Strategien var at vi ved å legge listen på et ikke altfor ambisiøst nivå lettere ville få myndighetene med, noe vi lyktes med, sier han.

Nåværende rektor Geir Ellingsrud understreker at han vil vente med å uttale seg om budsjettsituasjonen, deriblant om Universitetet skal søke om større bevilgninger, til etter kvalitetsreformen er evaluert til høsten.