Forskerskvis gir tidsklemme

I kjølvannet av reformevaluering, «tellekantsstrid», mål- og resultatstyring, samt et utall frustrerte professorutspill i riksavisene, inviterte Forskerforbundet til frokostseminar på Radisson SAS hotell i Oslo. Under den tvilsomt tabloide tittelen «Truer Kvalitetsreformen tid til sammenhengende forskning?», var bordet duket for debatt og brødskiver.

«Kvalitetsreformen er så omfattende at det vil være mulig for alle å finne ett eller annet man er misfornøyd med», sa utdanningsforsker Per Olaf Aamodt for få uker siden, etter å ha overlevert sluttevalueringen av Kvalitetsreformen (KR) til kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Og minst fornøyde er de vitenskapelig ansatte ved universitetene. Hele 70 prosent skal være misfornøyd, ifølge rapporten. Det økte undervisningspresset gir «mindre tid til å lese, skrive og reise», heter det, og enkelte forskere frykter til og med «det frie akademias fremtid».

Politisk leder i Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio), Anders Folkestad, går til og med så langt som å si at arbeidsvilkårene til de vitenskapelig ansatte har blitt neglisjert gjennom hele reformen.

Sannsynlig forskerskvis

Universitetet i Bergen har nylig gjennomført en egen internevaluering av KR, som kommer i tilegg til den offisielle evalueringen. På tross av «noe sprikende tallmateriale», kunne rektor Sigmund Grønmo avsløre at «ansatte i mange fagmiljøer er kommet i en økt tidsklemme», og at man føler seg «skvist».

– Mer tid til undervisning betyr logisk og rent matematisk enten mer samlet arbeidstid, eller mindre tid til forskning, sier han.

Løsningen må bli mer ressurser og flere stillinger, slik at det blir flere å dele innsatsen på. Men fullt så enkelt er det riktignok ikke, skal vi tro rektoren:

– Får man flere å dele innsatsen på, vil det nødvendigvis bety mer oppstykking av tiden, og derfor mindre tid til sammenhengende forskning.

For å legge forholdene bedre til rette for kontinuitet i forskningsarbeidet, spør han om det ikke hadde vært mer hensiktsmessig med en overgang til såkalt blokkundervisning, istedenfor dagens semesterordning.

– Fjern karakterene!

Rektor Grønmo spør så om kurstilbudene ikke har blitt for omfattende etter KR:

– Med et for stort og komplisert studietilbud, blir det vanskelig å få oversikt. Det fører dessuten med seg et altfor omfattende eksamens- og vurderingsopplegg, sier han.

«Undervisning på universitetsnivå skal være forskningsbasert. Svekkes forskningen, vil et universitet over tid forfalle til en studentfabrikk», skrev Aftenposten på lederplass like etter evalueringen.

Ifølge Grønmo vil også studentene kunne bli tapere på sikt:

– Undervisning er knyttet sammen med, integrert og koblet opp mot forskningen. Hvis vi svekker tiden til forskning, svekker vi også grunnlaget for god undervisning, sier han.

Professor ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Bjørn Øgaard, mener løsningen er å gå bort fra bokstavkarakterer, som han mener det har «gått inflasjon i», og heller innføre bestått/ikke bestått.

Fortsatt mange tellekanter

Leder for Forskerforbundet, Bjarne Hodne, sier at problemet om tid til forskning ikke oppstod med KR, og at Forskerforbundet allerede for ti år siden offentliggjorde et notat som «ga uttrykk for et skvis». Derimot har «skvisen» blitt ytterligere «aksentuert» etter KR, og tydeliggjort gjennom evalueringsrapporten.

Ifølge Grønmo er det faktisk ingenting som tyder på at forskningsaktiviteten har gått ned, og vi har i dag fremdeles samme nivå på både siteringer og publikasjoner. På den annen side tar det svært lang tid å få publisert, for ikke å nevne og bli sitert, fordi man igjen må vente på ny publikasjon.

Skulle denne antagelsen vise seg å være feil, og forskningstallene holder seg oppe, maner Grønmo likevel til moderasjon:

– Vi skal styrke forskningen. Dette var jo hele meningen med opptrappingsplanen for norsk forskning, sier han.