
Usikker forskerfremtid
Hva gjør en nyutdannet forsker som ikke får jobb ved universitetet? Prodekanen ved Det humanistiske fakultet er bekymret for forskerutdanningens manglende fokus på karriere utenfor akademia.
– Vi har rundt 40 avlagte doktorgrader ved fakultetet per år, mens vi sjelden ansetter mer enn en håndfull personer i faste vitenskapelige stillinger, sier prodekan ved Det humanistiske fakultet (HF), Einar Lie.
Han er bekymret for at mange stipendiater sikter seg inn mot en ansettelse ved fakultetet, selv om det ikke finnes stillinger til de fleste av dem.
– Vi vet at de fleste håper at de skal bli fast ansatte vitenskapere ved HF. Men få blir det, skriver Lie i et åpent brev til de ansatte ved HF.
Til Universitas presiserer han at han opplever at flere av stipendiatene ønsker at forskerutdanningen også rettes mot et arbeidsliv utenfor universitetets vegger.
– Jeg har selv vært rundt og snakket med et stort antall stipendiater, og det er mange kandidater som ønsker kunnskap og ferdigheter om inngangen til stillinger også utenfor akademia, sier han.
Sliter med å få jobb
Problemstillingen gjelder ikke bare ved HF. Liv-Elisif Kalland er stipendiat ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat), og er kandidat for de midlertidig ansatte til Universitetsstyret.
– Det er mange på mitt fakultet som har slitt med å få jobb etter at de er ferdige med forskerutdanningen. Næringslivet sier at utdanningen er for teoretisk, men det tror jeg er fordi næringslivet som regel ikke vet hvilken praktisk kompetanse stipendiater fra MatNat sitter med, sier hun.
Kalland mener Universitetet har et ansvar for å kommunisere ut hvilken kompetanse stipendiatene sitter med.
«Skal det være attraktivt å ta forskerutdanning ved UiO, må man vite at man får jobb i etterkant.»
Liv-Elisif Kalland, stipendiat ved MatNat
– Skal det være attraktivt å ta forskerutdanning ved UiO, må man vite at man får jobb i etterkant, sier hun.
Prodekan Lie påpeker at Ph.D-programmet først og fremst må være en forskerutdanning.
– Ph.D-studiet må først og fremst ha høy kvalitet som forskerutdanning. Men det er viktig å se på hvordan vi kan legge bedre til rette for det stipendiatene ønsker. Vi kommer til å følge nøye med på det sentrale prosjektet som UiO har satt i gang, sier han.
Kartlegger doktorgradskvaliteten
Universitetet er nemlig i ferd med å kartlegge kvaliteten av forskerutdanningen.
– UiO har startet et prosjekt som skal jobbe med kvalitetsheving av forskerutdanningen. Det kommer blant annet til å ta for seg arbeidslivsrelevans, sier Merethe Bremer, rådgiver ved Universitetet i Oslos (UiO) forskningsadministrative avdeling.
Prosjektet har bakgrunn i strategisk plan for UiO, hvor det heter at forskerutdanningen skal videreutvikles. Flere arbeidsgrupper ved fakultetene skal kartlegge og evaluere utdanningen, før forskningskomiteen skal foreslå eventuelle tiltak til universitetsledelsen. Arbeidet skal sluttføres innen juni 2012.