God erfaring
Når historie skal skrives, må den først fortelles.
Det var begynnelsen på 80-tallet. Etter et halvt år med Gro Harlem Brundtland farget Kåre Willoch det neste tiåret blått. «Nu går alt så mye bedre,» ble det sagt. Men hvordan gikk det egentlig? Og hva skjedde?
Med en serie intervjuer med medlemmer fra regjeringene Nordli, Brundtland og Willoch vil Forum for Samtidshistorie ved Historisk institutt se nærmere på om det foregikk et skille i den politiske kulturen fra 1977 til 1983.
– For meg var det som et stevnemøte med tidligere jobbing, sier tidligere handels-skipsfartsminister og justisminister Kari Gjesteby.
Hun beskriver hele prosessen som veldig interessant, det var samlet sammen en stor mappe med hennes politiske arbeid som hun fikk fremlagt.
Prosjektleder Helge Danielsen håper man etter hvert vil få intervjuet alle regjeringsmedlemmene fra de tre periodene.
– Bruk av muntlige kilder er ikke noe nytt, men den fremgangsmåten vi prøver ut er ny i norsk sammenheng, sier Danielsen, som spesielt peker på to momenter ved prosessen:
– Den ene er at de ulike intervjuobjektene har vist til beslutningsprosesser som ikke har kommet frem via skriftlige kilder før, det andre er at intervjupersonene reflekterer over sin egen rolle som politiker på den tiden.
Blant temaene som har vært oppe i samtalene er liberalisering av økonomien og privatisering av offentlige tjenester.
– Dette er en veldig god måte for meg å lære den historiske metoden på, sier masterstudent Anders Nordmo, som har samlet inn informasjon om tidligere utenriksminister Svenn Stray.
Nordmo er en av flere historiestudenter som har bidratt i forarbeidet til prosjektet.
– Dessuten er det viktig at dette gjøres før sentrale medlemmer fra de ulike regjeringene faller fra, sier han.
Prosjektleder Helge Danielsen tror intervjuene vil ha stor kildeverdi for historikere og andre samfunnsforskere, og dessuten være et godt supplement til de skriftlige kildene. Resultatene vil ikke bli offentliggjort før alle intervjuobjektene har fått lese gjennom utskrifter av samtalene. Danielsen kan derfor ikke love de store overraskelsene ennå.
– Det kan i det minste supplere opplysninger man ikke har tilgang til i det skriftlige materialet, men om historien må skrives om, det får vise seg, sier Danielsen.
