
Grafitti og selvmord
I Sverige forsøker byråkrater og politikere å definere kunstens rolle i samfunnet, og begrenser dermed kunststudenters handlingsrom.
Den svenske kunststudenten Anna Odell agerte et selvmordsforsøk på en bro i Stockholm, med påfølgende tvangsinnleggelse på akutt-psykiatrisk klinikk. Det hele var del av hennes eksamensarbeid på kunsthøgskolen Konstfack i Stockholm, som i de siste ukene har høstet en storm av kritikk på grunn av studenters ulovlige kunstvirksomhet.
Også den svenske kunstneren NUGs video av nedtaggingen av en T-banevogn har vært bensin på bålet i samme debatt. Begge prosjektene er blitt politianmeldt, og en etikkdebatt går varm på ulike kunstinstitusjoner. Sveriges kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth var en av dem som ble provosert av NUGs taggevideo, og går ikke god for at graffiti i det hele tatt kan oppfattes som kunst. Rektor Ivar Björkman ved Konstfack har uttalt at rettssakene vil få konsekvenser for de etiske retningslinjene ved skolen, og at skolen ikke under noen omstendigheter kan stille seg bak ulovlige handlinger. Det skal nå opprettes et etisk råd på skolen for å vurdere kunststudentenes aktivitet.
En overlege ved sykehuset som tok imot Anna Odell, har uttalt at «hun og læreren burde klippe håret og få seg en jobb», mens Konstfacks studenter stiller seg bak sin medelev og støtter hennes prosjekt.
Kunststudentene er bekymret for at de nye retningslinjene skal begrense deres virksomhet, og at de skal passes på som umyndige gjennom de nye reglene. Stemmer i debatten har også ropt opp om å begrense inntak av studenter med graffitibakgrunn til kunstutdanningene. Dette vil ramme mange som ønsker å studere ved en kunsthøgskole.
Det er en hårreisende idé at myndighetene skal definere hva som er god kunst.
Spørsmål om kunstnerisk verdi i kunstprosjekter på kant med loven stilles høylytt. Overskridelse og grensesprenging har imidlertid lenge vært en kunstnerisk strategi, og mange kunstnere velger en rolle på siden av samfunnet for å kunne kommentere og utøve kritikk. Det er en hårreisende idé at myndighetene skal definere hva som er god kunst, og hva som ikke er det.
Kunstnere er selvsagt ikke løsrevet fra lovverk og etisk ansvar, men det er ikke mulig å avskrive noe som kunst på bakgrunn av at det er etisk diskutabelt. Kunstnere kan velge å ta en rolle som sort får, og belyse problemstillinger og kritikkverdige temaer, gjennom å selv bryte grenser og regler.
Den siste tidens hendelser i Sverige vil få konsekvenser for nabolandets kunsthøgskoler. Lignende saker i Norge vil kunne utløse en tilsvarende debatt, med risiko for barnehagementalitet overfor studentene. Spørsmålet om hvilken posisjon kunsten skal ha i samfunnet er en diskusjon som til enhver tid bør være levende på kunsthøyskolene. Det er grensetilfeller som dem vi ser i Sverige i dag, som kan sette i gang en slik diskusjon. Kunstnere burde i så måte være bevisst sitt etiske ansvar, og kunne argumentere godt for seg hvis slike sterke virkemidler skal tas i bruk i kunstproduksjonen.