Hellige historier

– Det må være deilig å være helgen. Da er man salig, gjenstand for grenseløs beundring og har mulighet til å hjelpe mennesker. Det er bare en hake ved det: Du må være død, sier kunsthistoriker Nina Hovde Johannesen. Hun har nettopp åpnet helgenutstillingen på historisk museum.

Utstillingen består av en samling middelalderskulpturer fra kirker rundt om i Norge, og museet har fått arkitekt Sverre Fehn til å plassere dem i museumslokalet.

Sammenlignet med for eksempel England hvor Calvins lære regjerte, har det blitt bevart ganske mye helgenkunst i Norge.

– Luther var egentlig ikke så sinna på bilder. Dessuten var reformasjonen i Norge en befaling fra den danske kongen. Folketroen stod nok fremdeles ganske sterkt, sier Johannesen.

Julenisse med pengesekk – Jesus med kulemage

– Har du noen morsomme historier om helgener?

– Ja, jeg kan jo fortelle om julenissens opphavsmann, St. Nikolas. Legenden forteller at han var fra en meget rik familie. En gang kom en enkemann til ham og beklaget seg over at han ikke hadde råd til å gi datteren medgift. Ved tre anledninger ga Nikolas mannen en sekk full av penger. Derfor er han også alle bruders skytshelgen, sier kunsthistorikeren.

På utstillingen er det klar overvekt i antall skulpturer av Maria, Jesus og St. Olav, men det finnes også skulpturer av Nikolas og Laurentius.

– Har egentlig helgenskulpturer noen funksjon i Norge, bortsett fra å være kunstkatter?

– Sannsynligvis ikke. I Sør-Europa blir Maria-bilder neddynket med blomster. Selv om det finnes katolikker i Norge lever vi på mange måter i et nøkternt protestantisk samfunn. Det er den abstrakte troen og ikke gjerningene som dominerer. Likevel tror jeg det norske folk uttrykte noe av den samme trangen da kong Olav døde, sier Johannesen.

På et av krusifiksene på utstillingen er Jesus skulpturert med en syltynn brystkasse og alle ribbeina presset ut, men med en liten kulemage nederst!

– Jeg har faktisk skrevet hovedoppgave blant annet om det krusifikset, sier Johannesen.

– Hadde Guds sønn dårlig kosthold?

– Nei, nei ... Men jeg spurte en gang en medisiner hva løsningen kunne være. Det er mulig brystkassen blir spent ut når man korsfestes, og at magen blir trukket ned i mellomgulvet og presset frem ved hoftekammen. Hovedløsningen er kanskje at de som laget skulpturen ønsket å gjenspeile lidelsen ved korsfestelsen, gjøre skikkelsen så utpint som mulig, sier hun.

Stekt helgen

Hellige Olav har vært gjenstand for mye oppmerksomhet i Norge ettersom han er vår eneste ordentlige helgen. Forskerene vet mye om hans historiske liv, men lite om mytene som er skapt rundt ham.

– Når en person har blitt helgen har folket hatt en tendens til å tillegge ham eller henne alle slags fantastiske historier og attributter. Dette kalles sagnmagnetisme. Kirken har i lang tid strevd med å finne troverdighet i alle historiene, sier Johannesen.

Selv om en ikke alle historier om en skytshelgen nødvendigvis er sanne, er hans oppgaver mange. En enkelt helgen representer en utrolig bred samling yrker, tilsynelatende uten sammenheng. Den hellige Laurentius er for eksempel studentenes skytshelgen, men også helgen for kullbrennere, brannmenn, kokker, vaskere, kaféverter, ølbryggere, glassmestere og bibliotekarer. Dessuten er han mannen du bør gi en blomst om du har ryggsmerter i form av hekseskudd eller isjias.

Legenden om Laurentius forteller for øvrig at han ble dømt til døden av keiser Valerian i 258. Han ble lagt på rist og langsomt stekt over svak varme. Leende skal han ha sagt til keiseren:

– Nå din stakkar, er den ene siden stekt. Vend på steken!