Hjemme bra, borte best

– Blir dere med å ta alle trappene opp til ellevte etasje? Jeg må se om jeg fortsatt klarer det, sier Odd Karsten Tveit. Man skulle ikke tro at den karismatiske utenrikskorrespondenten fyller 70 i desember, der han jogger opp trappene som om han aldri har gjort annet.

Vi møter ham på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Odd Karsten tilbragte sitt siste semester før cand.oecon-eksamen her, nesten på toppen av Blindern.

Det var professoren og riksmeklingsmannen, Preben Munthe, som fikk han til å bruke trappene.

– Jeg gikk vel opp og ned trappene tre-fire ganger daglig.

Det fine med sosialøkonomi, ifølge Odd Karsten, var at man ikke trengte å gå på forelesninger, så lenge man møtte opp til eksamen.

– Jeg brukte tiden på å reise verden rundt. Det var fantastisk morsomt, forteller den tidligere korrespondenten.

Han fikk blant annet oppleve det gamle Jugoslavia sommeren 1966. Da han kom hjem fant han seg en god kollokviegruppe.

– Jeg møtte en rekke flinke folk som geleidet meg gjennom alt jeg gikk glipp av.

– Var du en gratispassasjer?

– Tja, eller nei, vent. Jeg leste veldig intenst da jeg kom hjem. Det var ikke sånn at de ga fra seg alt gratis, forteller Odd Karsten før han leende legger til:

– Og så var jeg veldig god i lynsjakk og bordtennis.

De første årene som student tilbragte sosialøkonomene i Fredriksgate sammen med juristene. Å flytte opp til Blindern ble en kontrast til det tette miljøet i sentrum.

– En periode var det ganske tøff AKP-stil. Plutselig gikk nære venner til å ikke lenger kunne snakke med deg annet enn «god morgen» og «fint vær».

Odd Karsten forteller om en ganske intens periode fra slutten av 60-tallet til begynnelsen av 70-tallet.

– Det var steile fronter mellom AKP og de konservative.

Odd Karsten tok ikke parti, og på studentkroa i Storgata var det liv og røre.

– Det var en fin sjekkeplass også, sier Odd Karsten spøkefullt.

At han skulle ende opp som journalist og korrespondent var aldri planlagt. Som student jobbet han som journalist i jule- og sommerferiene, blant annet i Dagbladet Rogaland, Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Da han ble tilbudt fast jobb som journalist i Aftenposten etter endte studier, takket han nei.

– Jeg skulle bli forsker, jeg.

Men etter å ha jobbet som forsker hos Fondet for markeds- og distribusjonsforskning i to år, fant han ut at han var en dårlig forsker.

– Jeg var ikke tålmodig nok, og skulle vel ikke ha studert økonomi heller, forteller Odd Karsten og ler.

I 1973 begynte han å jobbe i Dagsrevyen som oljespesialist. Heller ikke det var spennende nok. Så landet han en sommerjobb i Beirut sommeren 1978.

– De andre i utenriksredaksjonen hadde familie og barn, og ville ikke reise ned til borgerkrigen. Jeg var ungkar og «spillemann», og syntes det virket spennende.

Siden har han vært korrespondent i Midtøsten i tre perioder, samt skrevet en rekke bøker.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig, og det var nok derfor jeg endte opp som journalist og ikke forsker senere. Jeg er en praktiker, ikke en teoretiker, forteller vestlendingen.

Basisen mener han ble lagt på Blindern.

– Det å ha studert sosialøkonomi har vært viktig, fordi man lærer å jobbe systematisk. Det har vært viktig når jeg har måttet grave og finne ut hva som skjuler seg bak kulissene.