– Ingen lærer oss hvordan man lever etter studiene

Fredag 17. februar strømmer folk til Kulturhuset. I inngangen kan man høre både klirring i glass og beboplinjer fylle lokalet. Det er ikke en vanlig fredag på Kulturhuset vi hører, men Serendip-festivalen, en festival arrangert av andreklassingene på jazzlinja ved Norges Musikkhøgskole (NMH).

Fjorårets festivalsjef Elise Sløgedal (23) går jazzsang med pedagogikk ved NMH. Hun er tydelig fornøyd med å være på jazzfestival.

– Det er ikke ofte man får høre så mye kul musikk på en og samme fetival!

Viktig erfaring

Festivalen er en unik mulighet for studentene å vise hva de jobber med, samtidig som den er forberedende for arbeidslivet som venter studentene og helt nødvendig erfaring, skal man tro noen av studentene og dosent ved NMH Andreas Sønning.

I år er Sløgedal tilskuer.

Hun mener festivalen ikke bare er viktig fordi man får musikk som ikke nødvendigvis er å se på andre festivaler. Den gir også studentene noen unike lærdommer.

– Å lage denne festivalen er en del av pensum for de som går jazz. Man får oppleve å stå på den andre siden av konserten og organisere noe slikt. Sånn sett kan det være lurt med tanke på senere jobb på andre festivaler, da man vet hva som kreves og hvordan en bra søknad ser ut – og alt som hører med.

Utdannelse versus yrkeskrav

Dosent ved NMH Andreas Sønning holdt i januar et foredrag om nettopp hva som kreves av de fremtidige musikerne, foran musikkstudenter fra 20 forskjellige land.

Foredraget ble holdt gjennom European Creative Features, som er et emne elevene kan ta ved musikkhøgskolen.

«I 2023, etter mangeårig digitaliseringsprosess og nye rammebetingelser for musikkindustrien, er behovet for å fornye utdannelse og yrkeskompetanse enda mer relevant», uttaler han på hjemmesidene til Norges Musikkhøgskole under informasjon om emnet.

Han forteller at EU har uttalte forventninger og krav til all høyere utdanning om å inkludere innovasjon og entreprenørskap på pensum. Her viser Sønning til at flere internasjonale undersøkelser har konkludert med at særlig musikkfeltet ikke har svart skikkelig på dette kravet.

Sangstudent Sløgedal synes det var en fin opplevelse å arrangere festival i fjor. Det er tydelig at tematikken som ble tatt opp under European Creative Studies resonnerer:

– Jeg mener det er en mangelvare på pensum. Ingen lærer oss hvordan man lever etter studiene. Man må jobbe hardt selv for å få jobbe, jeg tar pedagogikk og får på den måten ekstra kompetanse jeg kan ta med inn i arbeidslivet.

Arbeidslivet venter

Sløgdal mener at man lærer mye om bransjen av å sette opp en festival, men at mange fortsatt mener at pensum har noen mangler for å forberede studentene på videre jobb.

– Man lærer ikke hvordan man skal leve etter endt utdanning. For eksempel må man finne ut alt som har med et enkeltpersonsforetak på egenhånd.

Foredragsholder Andreas Sønning forteller at de aller fleste musikkstudenter er nødt til å satse på å leve som selvstendig næringsdrivende i en eller annen form: «Å ha et høyt utøvende nivå er det alle strever etter og mange oppnår det», skriver han i en epost til Universitas.

Han peker på konsertproduksjon og musikalsk entreprenørskap som kompetansefelt som er avgjørende i tillegg til et høyt nivå på den utøvende musikken.

«Grunnleggende kompetanse til å se hvordan musikk- og kulturbransjen er organisert og hvordan verdisystemer virker», nevner Sønning som viktig kunnskap for utøvende musikere.

Jazzkvartett for alle penga

Blant musikerne og bandene som spiller på Serendip finner vi jazzkvartetten Åsmund Waage Quartet.

Rommet på Kulturhuset er så og si fullsatt og helt stille idet kvartetten begynner å spille og man kan høre de første frasene på et omtrent 40 minutter langt sett med egenkomponert musikk.

Universitas tar en prat med hovedmann Åsmund Waage (21) etter konserten. Han deler Sløgedal sine bemerkninger, og var også med å arrangere fjorårets festival.

– Det var en fin erfaring, da mange av oss mest sannsynlig kommer til å både spille på og arrangere en del festivaler etterhvert. Samtidig er spesielt dette en fin arena for unge studenter å vise frem prosjektene sine og hva vi har jobbet med, sier Waage.

Selv om han er enig i at entreprenørskap er noe man er nødt til å forholde seg til som musiker, synes han at håndverket og musikken i seg selv burde være viktigst i studiet.

Helhetskunstverk

Foruten musikken, mener dosent Andreas Sønning at fremtidig jobb som musiker krever kunnskap om å sette sammen mer helhetlige sceniske forestillinger. Dette inkluderer flere uttrykksformer, som tekstbruk, visuelle verktøy og fysisk scenografi.

«Ved store scener som Kennedysenteret i USA, sier de at over 80 prosent av alle konserter er hybride sceniske presentasjoner, detvil si inkludert projisert scenografi, lysdesign, dansere og så videre. Dette er hva musikalsk entreprenørskap kaller innhold, det vil siprodukter og tjenester i musikkmarkedene. Dette er mer enn musikkutdanningene flest forberedertil», skriver han til Universitas.

Åsmund Waage er likevel fornøyd med fokuset der det liggernå – nemlig på musikken.

– Hovedmotivasjonen for dealler fleste vil jeg tro er å spillemusikk og spille på konserter. Deter ikke selvsagt at alle synes det erkjempekult å drive promo på sosiale medier, for eksempel.

Han synes fremdeles det erstort utbytte av å sette opp en festival som Serendip.

– Det er definitivt en viktig delav utdanninga, men om det burdevært mer på pensum, er jeg usikker på, avslutter Waage.