Jobber seg til døde

Live består Dead Pilots av vokal, synth, gitar og komp på boks. Det er dette kompet Henning Mikaelsen (29) sitter hjemme i den sparsommelig innredete leiligheten sin på Sinsen og finpusser på før bandet skal opptre på synthfestivalen. Dead Pilots spiller EBM – electronic body music – urtechno preget av tunge, mekaniske rytmer og tørr, syntetisk bass. Om noen minutter kommer vokalist og gitarist Ismael Henriksen (27) til å karakterisere EBM som ompa-synth. Men først må han ringe på døra og komme inn i stua, sånn at Henning kan kommentere hvor trøtt han ser ut.

– Ikke så trøtt, bare litt føkka i skallen. Har bare sovet i to timer i natt, svarer Ismael.

– Jeg har ikke sovet i det hele tatt, sier Henning.

Og sånn kommer det til å fortsette å være helt frem til 8. november. Dead Pilots er detaljfriker, må gjøre mange småjusteringer før det 30 minutter lange konsertsettet de har laget til synthfestivalen er ferdig.

– Jeg vet ikke hvor mange arbeidstimer vi har igjen, men vi har beregnet å sette til livs 42 poser kaffe og 17 kartonger Lucky Strike, overdriver Henning.

Ut av et vrak

– Dead Pilots. Hva slags navn er det?

– Det handler om piloter som ikke skjønner at krigen er over, ikke skjønner at de er døde. Live kommer vi til å se ut som oppbrente karer som har krabba ut av et vrak med lær brent inn i huden, forteller Ismael. Deretter snakker han om tekstene og bruker fraser som «kræsjområde», «luftslag», «nullpunktet av alt» og «det hvite i øyet».

– Bevares. Det var dramatisk.

– Det er apokalytisk og dystert, men gir i hvert fall meg positiv energi, fortsetter Ismael og sammenligner følelsen han får av EBM med den han får av Cardigans og Stereolab. En kraftstart på dagen. Dessuten er det forløsende med ting som går til helvete.

Dommedag. En ny start. Ismael smiler.

– Tru\'kke den kommer, ass.