Kan man stole på Wikipedia?

USA, 2001. Jimmy Wales grunnlegger det nettbaserte oppslagsverket Wikipedia. Det skiller seg ut fra andre nettleksika på flere måter: hvem som helst kan legge inn eller endre på artikler. Alt innhold er gratis. Og det er ingen redaksjon.

Etter fire år har Wikipedia vokst til å bli langt større enn konkurrentene. Den engelske utgaven inneholder hele 690.000 artikler. Bokmålsutgaven foreløpig 33.000.

Kvalitetskontroll?

Wikipedia møter skepsis hos profesjonelle kunnskapsforvaltere:

– Hvordan kan dette kalles et leksikon?

Elisabetta Cassina Wolff er stipendiat ved institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO, og har selv bidratt med stoff om Italia til Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon. Etter å ha sett på Wikipedias norske artikler om Italia, slår Wolff, som er italiensk, fast at det ikke holder leksikal kvalitet.

– Det er jo enkelt å bruke, og morsomt å hoppe fra side til side, men hvor er kvalitetskontrollen?

Wolff reagerer også på prioriteringen av hva som blir omtalt i Wikipedia:

– Skal man ha en artikkel om Alessandra Mussolini må man ha informasjon om mange andre italienske politikere, men det har de ikke. Jeg har stor respekt for alle frivillige tiltak for å spre informasjon, men jeg ville ikke anbefale studenter å bruke dette som oppslagsverk.

Skjev dekning

Mens Store Norske og Caplex har kjente navn som Kari Vogt, Arild Rønsen og Kristen Gislefoss på listen over bidragsytere, er Wikipedias artikler signert av navn som Profoss, Shauni og NXP. De færreste skriver under fullt navn. En av de navngitte bidragsyterne bak den norske Wikipedia er Jarle Nystuen (21), som studerer digitale medier ved UiO.

– Er det ikke et problem at hvem som helst kan endre på informasjon og legge inn feilaktigheter?

– Vandalisme er det minimalt av, og unøyaktigheter og feil kan jo oppstå i vanlige leksikon også.

Dersom en side skulle være utsatt for vandalisme, kan – du gjettet det – hvem som helst reversere siden til en tidligere, mer korrekt versjon.

Bokmålsutgaven har rundt 33.000 artikler, men noen tema har fått mer dekning enn andre. Siden folk skriver om det de selv vil, kan stoffmengden de forskjellige temaene får noen ganger virke skjev. Et eksempel er den lille øystaten Nauru i Stillehavet som har fått en hovedside på 13 A4-sider, med flere undersider om politikk, historie og økonomi. Det er langt mer enn hva Indonesia, verdens fjerde mest folkerike land, har fått. Videre er artikkelen om islam kortere enn den om science fiction-serien Babylon 5.

– Skjevheter vil utjevnes etter hvert som den norske utgaven får flere brukere, tror Nystuen.

Kostnadsfritt

– Hvorfor holder dere på med dette? Dere får jo verken penger eller berømmelse av det?

– De fleste gjør det for personlig tilfredsstillelse, sier Nystuen, som blant annet skriver om boksing, selv om han ikke bokser selv.

Tror du at de tradisjonelle papirleksika er utdøende?

– Ikke på kort sikt, men på lengre sikt ja.

Norske myndigheter forsøkte i 2001 å opprette en nasjonal kunnskapsbase på nett, men prosjektet strandet da de forventede kostnadene kom opp i rundt 50 millioner kroner for de første to årene. Til sammenligning er det ingen inntekter eller utgifter i forbindelse med norsk Wikipedia, i følge pressekontakt Chris Nyborg. Alle utgifter i forbindelse med servere og annet utstyr dekkes i USA av innsamlede midler.

– Risikoidrett

Norske myndigheter brukte Wikipedia som kilde i forbindelse med utvnisningssaken til Mullah Krekar. Det siste året har også Wikipedia blitt «stueren» som kilde for norsk presse. Riksmedier som NRK, Aftenposten, Dagbladet, VG – og Universitas – har henvist til Wikipedia.

Kjell Børringbo, organisasjonssekretær i Norsk Presseforbund ser ikke noe problem med at norske medier i økende grad bruker nettsiden som kilde:

– På de områder som det har vært naturlig for meg å sjekke, har det sett ut som det har vært mye reell kunnskap og kompetanse i bånn. Oppegående journalister vil jo ha den skepsis som skal til for å bruke en slik kilde, og opplysninger av stor betydning må uansett dobbeltsjekkes.

Kunnskapsforlaget publiserer i disse dager en ny utgave av Store Norske Leksikon. Sjefredaktør Petter Henriksen syns følgende om at norske aviser bruker Wikipedia som kilde:

– Risikoidrett. Man aner jo ikke hvem som har skrevet det som står der, og hva deres agenda er.

Likevel er han positivt innstilt til fenomenet som sådan.

– Det er ikke noe som gjør meg så glad som å være innom Wikipedia. Det bekrefter for meg at leksikonformen kommer til å vare evig.