Teaterhøgskolen
Teaterhøgskolen vil endre bachelorprogrammet
Teaterhøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) foreslår et nytt utdanningstilbud. Studenter heier på forslagene, men frykter at endringene kan gå på bekostning av studienes spisskompetanse.
– Kunsten er en del av vårt beredskap og demokratiske system i dag. Men jeg tror vi er i en situasjon hvor scenekunstfag og kunstfaglige utdannelser blir sterkt utfordret i forhold til hvilken posisjon de skal ha.
Det forteller Victoria Meirik, dekan ved Teaterhøgskolen ved Khio. Dette danner bakgrunn for skolens ønske om å skape en utdannelse der man er samlet og styrket til å kreve en posisjon i samfunnet. Konkret foreslås det i utredningen å etablere en ny bachelorutdannelse i teater, og å endre opptaksfrekvensen på Teaterhøgskolen.
Skal utvikle bachelorprogrammene
– Teaterhøgskolen ved Khio ser med bekymring på hvordan NTA ved Høgskolen i Østfold ble lagt ned, og at Kristiania nå velger å stoppe opptaket av skuespillerstudenter for ett år, sier Meirik.
Tross utfordringer for scenekunstfaget, presiserer dekanen at endringen ikke skyldes at noe er «kritisk», men at det handler om utvikling og forebygging. Utdanningstilbud må gjennom en sakkyndig vurdering, og dette er gjort med bachelorprogrammene på Teaterhøgskolen.
– Det å endre ligger i vårt mandat. Vi må videreutvikle for å fortsette å tilby en utdannelse av høy kvalitet, legger hun til.
Vi må videreutvikle for å fortsette å tilby en utdannelse av høy kvalitet.
Omorganisering
Blant forslagene i utredningen er å opprette en ny bachelorgrad i teater. Bachelorgraden er tenkt til å samle studenter med fordypning i henholdsvis skuespill, regi og scenetekst på ett kull.
– Den store endringen er at studentene samarbeider tettere over lengre tid, med veiledning. Vi har over tid sett de positive synergiene som oppstår når studentene samarbeider, forteller Meirik.
Den foreslåtte endringen med å etablere en bachelor i teater innebærer å opprette en fordypning innen scenetekst. Teaterhøgskolen arbeider mye med tekst som utgangspunkt i utdannelsen, og ser det som viktig å involvere dramatikerens rolle i utdannelsen.
I tillegg utreder Teaterhøgskolen muligheten for å endre opptaksfrekvensen, altså hvor ofte de har opptak til studiene, samt hvor mange som blir tatt opp.
Per i dag har registudiet opptak hvert tredje år, der fire studenter får studieplass. Dette vurderes endret til å ta opp én til to registudent(er) per år. Videre er det foreslått å endre det årlige opptaket av skuespillere fra ti til åtte. Scenekunst skal ta opp to studenter årlig, dersom de foreslåtte endringene vedtas.
Hva med spisskompetansen?
Skuespillerstudent ved Khio Jakob Dyrud (23) og registudent Andrea Fauskanger Gundersen (22) stiller seg umiddelbart positivt til flere av forslagene i utredningen.
Dyrud og Gundersen har opplevd samarbeid mellom skuespillere og regissører på skolen som givende og gøy. Studentene heier på initiativet til å lære mer om scenetekst, men ikke uten forbehold.
– Hvis våre egne fag blir mer generelle, er jeg redd spisskompetansen vår viskes ut, sier Dyrud. Gundersen stemmer i.
Khio-studentene er enige om at det kan være nyttig å få en bredere verktøykasse, så lenge det ikke ender med at studentene ender opp med lite kunnskap om mye.
– Jeg har opplevd det som en ulempe at det kun er opptak hvert tredje år på registudiet, forteller Gundersen. Samtidig er hun og Dyrud enige om at det nok lett kan bli ensomt dersom skolen kun tar opp én registudent per skoleår.
– Da kan du lett gå glipp av sparring og mangfold. Dessuten kan jeg se for meg at det er belastende å være den eneste, sier Gundersen. Utredningens forslag om å redusere antallet skuespillerstudenter til åtte, og å ta opp to scenetekst-studenter i året, synes de høres fornuftig ut.
Det viktigste er at det blir god kunst.
Ikke endelig vedtatt
Meirik presiserer at det foreløpig kun er snakk om en utredning, og at de foreslåtte endringene på Teaterhøyskolen ikke er vedtatt. Den nye studieplanen vil gjelde fra 2027 dersom den vedtas.
Studentene Dyrud og Gundersen håper at endringene vil baseres på hva skolens pedagoger og studenter erfarer, ikke på press som kommer fra et sted høyere oppe i systemet eller en tanke om økonomisk effektivisering. De heier på mer scenetekst, samarbeid og jevnlig opptak, så lenge det ikke går på bekostning av den faglige spisskompetansen.
– Det viktigste er at det blir god kunst, avslutter Gundersen.