Karakterer i A-dur

Etter vårens åtte eksamener på bachelornivå i musikkvitenskap, satt 35 prosent av studentene igjen med toppkarakteren A. Tidligere har Studieutvalget for kvalitetsreformen sagt at andelen som får eksamenskarakteren A bør ligge rundt 8 til 12 prosent.

– Grunnlaget for å bruke bokstavkarakterer er normalfordelingsprinsippet. I dette tilfellet kan man si at det ikke har fungert, sier rådgiver ved HFs fagseksjon Torbjørn Grønner.

På de andre instituttene ved Historisk-filosofisk fakultet (HF) er det i gjennomsnitt åtte prosent stryk, mens strykprosenten er null ved Institutt for musikk og teater (IMT), der man innførte bokstavkarakterer allerede i vår.

Lite tilfredsstillende

– Jeg har alltid hatt følelsen av at det gis gode karakterer ved instituttet. Men jeg har vel egentlig ikke reflektert så mye rundt det før siste eksamen, sier masterstudent i musikk Kristoffer Carlsen.

Han var én av fem som fikk karakteren A på vårens eksamen i fritonal sats, på et kurs med ti studenter.

– Det blir jo automatisk mindre tilfredstillende å få høye karakterer når det er så mange andre som også får det, sier Carlsen.

Professor og bestyrer ved IMT Tellef Kvifte oppfatter ikke at det gis bedre karakterer ved IMT enn på andre fag.

– Det kan godt være at dette har vært et tilfeldig godt kull, og det må da være gledelig at studenter gjør det bra, sier Kvifte, som tror små kull med tett oppfølging kan være forklaringen på det høye karaktersnittet.

– Å bruke normalfordelingsprinsippet på kursnivå ville være absurd, sier Kvifte.

Torbjørn Grønner ved HFs fagseksjon sier bokstavkaraktersystemet må evalueres over tid.

– Hvilken konsekvens dette vil få for videre bruk av bokstavkarakterer er for tidlig å svare på, sier Grønner.