Karrierefrigide humanister

«Humanister skyr arbeidsgivere» skrev Universitas i forbindelse med at HFs flaggskip når det gjelder arbeidslivskontakt, Humanistisk prosjektsemester, er i ferd med å synke. Manglende interesse blant studentene er en av hovedårsakene til forliset. Heller ikke kurstilbudet på Karrieresenteret ser ut til å fenge humanistene. Bare tre prosent av HF-studentene deltok på Karrieresenterets kurs i fjor.

Ser man nytteeffektivt på studiekatalogen, er det lite som taler for å velge et humanistisk studium: «Tidligere kandidater er i størst grad å finne i offentlig sektor, spesielt i statsforvaltning og underliggende etater samt i kommunesektoren», skriver HF på sine hjemmesider. Med andre ord: Du blir ikke rik av å studere på HF. Humanistiske fag er likevel populære. For min egen del var det en sterk faglig interesse, og ikke karriereutsikter, som gjorde at jeg valgte å begynne på religionsstudier. Jeg tror de fleste HF-studenter kjenner seg igjen. For de fleste av oss er nok kunnskap mer et mål i seg selv enn et middel til en fremtid med hjørnekontor, powersuit og toppskatt. Likevel er det en kjensgjerning at det kommer et liv etter studiene, og at de aller fleste HF-studenter må finne seg jobb i den delen av verden som ligger utenfor Blindern.

Det er foruroligende hvor dårlige HF-studenter er til å søke seg ut og opp og fram

sammenliknet med sine akademiske naboer på Samfunnsvitenskapelig fakultet. I fjor var oppslutningen om Karrieresenterets kurs dobbelt så stor blant studentmassen på SV sammenliknet med HF. Vi ser en liknende trend når det gjelder engasjement i studentdemokratiet. HF-studenter demonstrerer relativt liten interesse for å opparbeide seg arbeidserfaring ved å skaffe seg verv i program- og instituttutvalg. Dette er paradoksalt når vi vet at humanister og samfunnsvitere ofte søker på de samme jobbene, og at humanister har større problemer enn andre universitetsutdannede med å finne relevant arbeid.

Dette kan ha sin naturlige i forklaring i akademiske kulturforskjeller. Samfunnsfag er i motsetning til mange humanistiske fag utadrettede av natur, og det gjør det mer nærliggende for samfunnsvitere å engasjere seg utenom studiet. Unge mennesker som velger å studere for eksempel statsvitenskap, er etter alt å dømme personlig interessert i politikk. Det er derfor ikke overraskende at de engasjerer seg i studentdemokratiet, og dermed får arbeidserfaring på kjøpet.

Uten konkrete ambisjoner og praktisk erfaring taper du kampen om de relevante jobbene. HF-studenter som tilbringer all sin tid på lesesalen, lærer ikke hvordan de kan bruke kunnskapen de opparbeider seg. Faginteresse kan ende med å bli selvutslettende.

Både universitetet og den enkelte student har et ansvar for å forhindre at dette skjer. Universitetet må bevisstgjøre humanistene på hva vi kan gjøre med utdannelsen vår og hvordan vi kan få fagrelevant arbeid. Nedleggingen av HumPro er et steg i feil retning. For å gi studentene den erfaringen de trenger, må universitetet tilrettelegge for at studenter kan lære hvordan akademisk kunnskap kan brukes. Studentene, på sin side, har alt å tjene på å tenke fremover.