Konserten sin skål
Et av svært få musikktilbud på Juss går ut på å kle seg i tåpelige klær og synge poplåter femstemt.
– Søte snuppa kranser bordan våres!
Når akustikken har lagt seg er det veldig stille i universitetsaulaen. Fem basser ser spent på dirigent Anne Karin Sundal.
– Er dere egentlig fornøyd med det sjøl?
Resten av Chorus Mixtus humrer eller kniser, alt etter kjønn. Det er ikke så farlig. Det er bare øving. Ingen har på seg nikkers ennå.
Om å tørre
Etter øvingen har Anne Karin en siste oppfordring eller to til koret før konserten.
– På noen av sangene, særlig «Daniels Obo» og «Fragile» er det viktig at dere tør å kjenne litt. Det er kanskje litt flaut, men sangen tjener enormt på det. Kjenn etter.
Hun stryker seg på magen for å vise at det er sjela og ikke kroppen hun snakker om.
– Tør å føle litt. Og la det bare bli litt champagne før dere går på, ok?
– Akkurat nå har vi en utrolig flink dirigent, sier et kormedlem etterpå.
– Et annet kor hun dirigerer vant Guido d’Arezzo i Italia. Skikkelig prestisjetung konkurranse, nesten som VM.
Det er halvannen time til konserten.
Nerver av stål
Som navnet tyder på, er Chorus Mixtus et blandet kor bestående av jusstudenter. Siden koret ble stiftet i 1982, har de holdt én konsert i semesteret der de synger ymse poplåter i uvante arrangementer. I dag har koret tredve medlemmer og i dag er det også høstkonsert, skikkelig snart. I lokalet i Professorboligen er nervene i spenn, men ikke bare derfor. Det er snart eksamen.
– Jeg har bare pugga to helger så langt, sier en jente mens hun sminker seg.
– Ja, det er så sjukt mye å lese, skyter en annen inn.
Dette mens de varmer opp stemmen og skifter til nikkers og røde strømper og store dressjakker overfylt av buttons, og flytter øl inn i kjøleskapet til etterfesten.
Konserten sin skål
– Nå ser jeg akkurat passe dust ut, sier en kar høyt til seg selv der han står ensom foran speilet og fullfører sin uniform.
Lokalet er fullt. Buttons og røde strømper over alt, og ørten plastkopper med
litt champagne. Jakkemerkene er erhvervet på ymse studentkoruker, der studentkor fra hele Norge bytter buttons og forbrødrer seg. Man kan høre hvor lenge noen har vært med, på hvor mye jakka skrangler.
– Ååå dette skal være konserten sin skål. Hurra!
Det er uvant å høre denne sangen sunget rent. Det smiles. Det drikkes. Så trekker man ut mot Aulaen for å prøve å føle en siste gang før eksamen.
