Krig på norsk

– Det er ikke alle som står ut løpet. Mange dør før de er ferdige, sier litteraturprofessor Geir Kjetsaa.

Han har påtatt seg den ærerike oppgaven å ikle den kjente teksten en norsk språkdrakt. Han tar opp fire bøker fra bordet.

– Se her. Jeg holder 1600 sider mellom hendene. Alle sidene skal oversettes til norsk, sier Kjetsaa.

Flere har prøvd før ham. Den norske oversetteren Andre Gallis døde før han fikk fullført boken. For noen uker siden kom det første bindet til Kjetsaa. I løpet av de kommende årene skal tre bind til se dagens lys.

– Jeg regner med at jeg skal overleve alle sammen, sier Kjetsaa.

Folkets mann

Krig og fred ble gitt ut i tidsrommet 1863 til 1869, og regnes som Tolstojs hovedverk. Boken foregår under Napoleons krigføring mot Russland.

– Boken gir en suveren fremstilling av livet i Russland på denne tiden, i alle lag av samfunnet, fra de store historiske hendelsene til dagliglivet små episoder, sier Kjetsaa.

Ifølge Kjetsaa var Tolstoj først og fremst en folkets mann.

– Han var ikke så glad i luksus og overflod, og ønsket heller å skildre de enkelte skjebnene, sier Kjetsaa.

Litteraturprofessoren er sterkt fascinert av livskraften i boken.

– Dette var en tid hvor skjebnen til hele det russiske folk sto på spill. Likevel stråler boken av livsglede. Det er denne egenskapen som har holdt det russiske folk levende gjennom så mange kriser, sier Kjetsaa.

Krig og Gandhi

Men boken er også en oppfordring.

– Tolstoj så på livet som en moralsk oppgave, som ikke bare skulle skusles bort, sier Kjetsaa.

– Hva vil du si boken kan formidle til verden i dag?

–

Krig og fred er først og fremst en antikrigsbok, og krig er dessverre like aktuelt i dag som da, sier Kjetsaa.

Professoren lukker boken han holder mellom hendene.

– Jeg tror ikke Tolstoj ville likt det som har skjedd i USA.

Selv om Tolstoj i sin ungdom tjenestegjorde som soldat, ble han senere en av datidens mest kjente pasifister og en god venn av Gandhi.

– Det man er med på i ungdommen er man ikke alltid like glad for i alderdommen, sier Kjetsaa og ler.

– Hva angrer du på?

– Tja... Nei ... det er ikke så viktig.

Å oversette en oversetter

Lev Tolstojs hovedverk er flere ganger tidligere blitt oversatt til norsk. Felles for alle disse oversettelsene er at de ikke er komplette.

– En av tingene de har utelatt er deler av epilogen. Der gjør Tolstoj rede for det filosofiske og historiske grunnlaget til verket.

Er denne delen viktig?

– Ja absolutt. Den forteller mye om forfatterens tanker bak verket. og det setter både handlingen og karakterene i perspektiv, sier Kjetsaa.

Tekster og kapitler har også blitt kuttet vekk i de norske versjonene.

– Å utelate kapitler og deler av teksten er totalt uholdbart, og det var på tide at noen påtok seg ansvaret, sier oversetteren.

Han synes likevel de tidligere oversettelse er gode.

– Men de fleste hadde ikke økonomien til å fullføre verket, sier Kjetsaa,

I motsetning til de tidligere versjonene har Kjetsaa valgt å bevare de lange franske sitatene i tekstene. Dette har resultert i et enormt noteapparat.

– Jeg har valgt å gjengi forfatternes egne oversettelser av fransken, og jeg har derfor på mange måter oversatt en oversettelse, sier Kjetsaa.

I følge professoren var hans franskkonsulent til tider oppgitt over Tolstojs oversettelser.

– Tolstoj var nok flinkere i fransk enn meg, men likevel inneholder oversettelsen en del forkortinger og rariteter, sier Kjetsaa.

Han retter på slipset før han smiler til fotografen.

– Det er viktig å være tro mot originalen.

Svett tekst

– Det er viktig at en tekst svetter, sier Kjetsaa.

Han har lagt et manus på bordet. Det er det neste bindet. Men ingen får lov til å lese den.

– Det er viktig at det får ligge litt i ro først. Slik at jeg kan gå tilbake til det senere, og se på det med ferske øyne, sier Kjetsaa.

–

Hvordan burde man lese boken?

– Fra kapittel til kapittel. Dette er en uhyre spennende bok, men kanskje også en av de viktigste. Tolstoj selv sammenlignet den med Iliaden.

Et sted på Blindern svetter et ensomt manus og håper at en god venn igjen skal åpne det. Vi andre får bare vente.

Lev Tolstoj (1828-1910)

Den russiske greven Lev (Leo) Nikolajevitsj Tolstoj regnes som en av verden største forfattere. Hans hovedverker er de sterkt realistiske romanene Krig og fred og Anna Karenina. Den første en skildring av Russland historie 1805-15, den andre en ekteskapstragedie knyttet sammen med sosiale motiver.