Kulturpolitikk i utakt med unge musikere
De rødgrønne har ført en politikk som gjør det vanskelig å etablere seg som nyutdannet musiker, mener BI-forsker.
Bratsjist og leder for studentforeningen Elin Wettergreen Gundersen viser vei til en stor stue med grasiøse gullgardiner og et gigantisk flygel. Det lyser privatskole av musikkskolen Barratt-Due.
– I løpet av ett år har skolen anskaffet seks flygler gjennom initiativ fra Studentutvalget. Det tror jeg ikke man hadde fått like fort gjennomslag for i en offentlig institusjon grunnet byråkratiet som tar evigheter å nå igjennom, sier Wettergreen.
Wettergreen mener de rødgrønne har fått til mye de siste årene, men mener at de legger for mye vekt på bredde i musikkutdanningen.
– I framtiden må det bli mer fokus på å gi den enkelte elev et mer spisset tilbud framfor et kvantitetstilbud til alle. På barne- og ungdomsskolen opplever mange musikkinteresserte at de er overkvalifisert til fellestimene. De får ikke utfolde seg, sier hun.
Savner tilrettelegging
Donatella De Paoli er førsteamanuensis ved institutt for ledelse og organisasjon på BI, og forfatter av boka Kunst og kapital – nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv.
Hun tror at nyutdannede studenter som Wettergreen vil merke stor forskjell mellom en rødgrønn og en høyrestyrt kulturpolitikk, særlig når det gjelder hvor godt det legges til rette for alternative karriereveier.
– Med en Høyre-regjering vil det bli større fokus på kulturelt entreprenørskap, som gjør det enklere for alle unge, nyutdannede studenter å klare seg, sier De Paoli.
De Paoli mener det er et tankekors at det utdannes flere og flere kunstnere i Norge, mens jobbmarkedet hos de store aktørene står på stedet hvil.
– Ferdigutdannede studenter blir kastet ut på dypt vann. De ikke har fått muligheten til å lære å drive eget selskap, sier hun.
De Paoli er bekymret for at nyutdannede studenter er avhengig av å komme inn i store orkestre.
– Å lære seg kulturelt entreprenørskap handler faktisk om likhet. Nå er det isteden slik at det er de «smarteste» og langt fra de beste fiolin-spillerne som lærer seg dette, sier hun.
Hard konkurranse
Wettergreen og de andre studentene på Barratt-Due har i flere år fått undervisning i kulturelt entreprenørskap. Hun er enig i at det virker svært vanskelig å få innpass hos de store etablerte aktørene i Musikk-Norge. Konkurranse fra utlandet er en vesentlig faktor.
– Det kommer mange svært dyktige musikere fra utlandet som vinner prøvespill til flere av de faste stillingene i norske orkestre. Norske studenter ville de stilt mye sterkere om det har vært tilbudt entrepenørskapsfag ved utdanningsinstitusjonen, sier Wettergreen.
– Vi har gjort mye
Leder for familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Gunn Karin Gjul (Ap), mener Wettergreen og De Paoli retter baker for smed når de etterspør mer kulturelt entreprenørskap.
– Dette er ikke noe regjeringen kan pålegge institusjonene, de har selv frihet til å ha tilbudet. Her må for eksempel studentforeninger og kunstnerorganisasjoner øve press hvis de ønsker tilbudet. Og vi har gjort mange tiltak for å legge til rette for mer kulturelt entreprenørskap.
Hun forstår ikke helt hva Wettergreen og De Paoli sikter til med alternative karriereveier.
– Jeg tror de som utdanner seg til å bli musikere ønsker å være musikere, ikke holde på med helt andre ting. Dessuten har vi blant annet profesjonalisert korene – hvilket gjør at flere kan leve av å synge i kor, og styrket kulturskolene – som gjør det mulig å undervise deltid ved siden av det å være profesjonell musiker, sier Hjul.
