På visitt i et falmende demokrati

Når Universitas går inn i Washington Square Park, er det første vi ser en mann i fullt trollmannkostyme. Bakom han danser en kvinne på et hvitt lerret med svart maling på hender og føtter. Ved siden av henne, i en campingstol, sover en solbrillebekledd mann med et skilt på brystet som informerer om at han selger økologisk hasj. Bak han igjen diskuterer to ortodokse jøder intenst med hverandre. 

Blant New Yorks mange kjennetrekk, er mangfoldet et av de fremste. Byen omtales gjerne som verdens mest globaliserte by, og er på samme tid et slags internasjonalt episenter for både finansverden og alternativmiljøet. 

Aller tydeligst er mangfoldet i parkene på nedre Manhattan, steder fylt av sjonglører, gatemusikanter, skateboardere, en og annen mann i dress, sjakkspillere og Hare Krishna-folk. Vandrende rundt her, kan avstanden til nyhetsbildet virke stor. 

«Trump er halvveis på veien mot å gjøre USA om til en politistat», skrev Edvard Luce, kommentator i Financial Times nylig. 

Og i sin rapport for 2025 skriver demokratimålingsinstituttet V-Dem at det amerikanske demokratiet trues i et oppsiktsvekkende høyt tempo. Drøye tre måneder inn i Trumps andre presidentperiode har man har alt sett starten på en utvidelse av den utøvende makt, en undergraving av Kongressens makt, angrep mot uavhengige institusjoner og medier, samt utrensking og nedbygging av statlige institusjoner – alt sammen er strategier som forbindes med autokratisering. 

Vil USA om noen år ikke lenger regnes som et demokrati? Dette forblir et ubesvart spørsmål, men danner uansett et interessant bakteppe. 

For hvordan, om i det hele tatt, merkes en demokratisk svekkelse i gatebildet? Og hva tenker amerikanerne selv om utviklingen i landet deres? I håp om å bli klokere på dette spurte vi en håndfull av dem, vel vitende om at et utvalg Newyorkere neppe er representative for landets befolkning. 

Behov for en leder 

Denne dagen i Washington Square Park står solen høyt og luften er fylt av en søtlig, men likefullt besk eim av hasj. Sang og sirener høres om hverandre. 

I utkanten av spetakkelet, sittende avslappet på en gressplen, finner vi Lauren Schwartz fra Los Angeles, som forteller at hun stemte på Demokratene. 

– Valgnatten gråt jeg med dem rundt meg. Jeg var sint og følte på mye frustrasjon. 

Hun peker ut mot plassen rundt oss. 

— Jeg tenkte at steder som dette kom til å forsvinne, at folk kom til å slutte å uttrykke seg selv. Det var en følelse av dommedag. 

Lauren sier disse følelsene ikke er like fremtredende nå. Dagliglivet går sin gang, det samme gjelder andre hun kjenner. Hun liker ikke måten ting utvikler seg på, men har foreløpig ikke deltatt i noen protester mot Trump. Hun tror mange kunne tenke seg å delta i en stor nok demonstrasjon, men at det er vanskelig å skaffe seg oversikt over hvor og når ting finner sted. 

– Vi trenger en mesterhjerne til å lede motstanden. 

Lauren er langt fra den eneste som tenker i disse baner. Nylig skrev David Brook en kommentar i New York Times der overskriften tok til orde for opprør. «Det som skjer i USA er ikke normalt», mente Brooke. 

Det har vært enkelte tegn til motstand. Den 5. april ble det holdt landsdekkende demonstrasjoner som angivelig skal ha samlet hundretusener av mennesker. Demokratene Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez trekker stadig flere mennesker til sine folkemøter. Samtidig har det demokratiske partiet også fått kritikk for ikke å yte tydeligere motstand. 

Savner de unge 

Heller ikke vandrende i New York er politikken overdrevent tilstedeværende. Noen steder gatelangs selges de etterhvert notoriske røde Maga-capsene. Og i suvenirbutikkene, brettet og dandert blant miniatyrutgaver av Frihetsgudinnen og Empire State Building, ligger det t-skjorter, flere av dem med bildet av en nevehyttende og blodig Trump, tatt etter attentatforsøket fjorårets sommer. Ellers er inntrykket at politikken er noe som må oppsøkes. 

I jakten på politikken, drar vi til hovedkvarteret til Fox News. Hver tirsdag siden august 2021 er det nemlig blitt arrangert ukentlige demonstrasjoner her. Rasjonalet er at Fox sprer løgn og propaganda, og på den måten bidrar til at demokratiet ødelegges. 

Vi ankommer i seneste laget. Et femtitalls demonstranter, majoriteten av dem gråhårede, er i ferd med å pakke ned skilt og plakater. Heldigvis rekker vi å gripe tak i Katharine, som kun ønsker fornavn på trykk, og vennen hennes, Michael Paluszek. 

Dagen i forveien er den såkalte «Signal-skandalen» gjor1t kjent, saken der amerikanske sikkerhetstopper diskuterte hemmelige angrepsplaner i en chat hvor en redaktør ble lagt til ved en feil. 

– Det viser hvor inkompetente de som leder landet er, sier Katharine, som bærer med seg et bilde av en fordrukket Pete Hegseth, mannen som inntil nylig jobbet i Fox, og som nå er USAs forsvarsminister. 

Både Katharine og Michael har vært aktive demonstranter siden Vietnamkrigens dager, noe de ikke var alene om denne tirsdagen – en gjetning er at snittalderen blant demonstrantene lå tett opp mot pensjonsalderen. 

– Som pensjonister har vi en masse tid og er sånn sett privilegerte, men det er dumt at ikke også flere unge bruker stemmen sin. 

De tror at mange unge nok er sinte på Demokratene, og at det muligens kan forklare noe av fraværet. Det er likevel ingen unnskyldning. 

– Det er uforståelig at de ikke er sintere, vi savner dem. 

Apatisk stemning 

Hvor er så de unge? En håndfull av dem observeres i kø inne på en anonymt utseende sandwichsjappe i Red Hook, et hjørne av Brooklyn dominert av havnelagere og industritomter. Denne sjappa – eller delien, som det heter på Newyorksk – drives nemlig av «General Ock», en sandwichmaker som i skrivende stund har 5,5 millioner følgere på Tiktok. Her treffer vi Till Konczak (25), som er vokst opp i Minnesota med tyske foreldre, og som for tiden arbeider som forskningsassistent ved prestisjeuniversitetet Yale. 

– Europeere eeelsker å snakke om politikk. Det er det beste de vet. Det gjør ikke amerikanere, vi prøver heller å unngå det, uten at det betyr at folk ikke bryr seg, sier han når vi har kommet oss vekk fra sandwichsjappa og over til en annen del av Brooklyn. 

– Så du prater ikke om Trump når du møter venner? 

– Nei. Vi vet hva som foregår, og vi vet at det er fryktelig. Men det tjener oss ikke noe godt å snakke om det. Det får oss bare til å føle oss elendige. 

– Alle er lei av det som foregår. Det er en apatisk stemning. Folk velger derfor å bry seg om det nært seg, om familien, om lokalsamfunnet. 

For mange amerikanere er det som foregår på føderalt nivå fjernt, sier Till. Avstandene er enorme, og i motsetning til i for eksempel Nederland, der han selv har studert, bor ikke amerikanere flest kun en togtur unna hovedstaden. 

Et problem for Demokratene er at de sliter med å nå ut til store deler av befolkningen. Et annet er at det virker håpløst å kommunisere på tvers av politiske skillelinjer. 

– Mange Trump-supportere lar seg ikke overtale på vanlig vis. Du vil ikke nå dem med protester eller lignende. De følger ikke med på nyhetene, sier Till, som sier at ingen i hans omgangskrets stemte på Republikanerne. 

– Situasjonen er deprimerende. Man må bare finne en måte å komme seg igjennom det. 

Minst av to onder 

En som forteller at han har stemt på Trump de tre siste presidentvalgene, til tross for at du aldri vil finne ham ikledd Maga-caps på gata, er Tyler Murphy (30), som vi treffer i Hoboken i hjemstaten hans New Jersey. 

Han tenker ofte at politikere snakker uærlig og har skjulte motiver. Trumps stil gjør at han skiller seg ut, og det på en måte som gjør ham til det minste av to onder. 

– Han er åpenbart en dust, men han er liksom åpen om det. Selv når han lyver, så er han på en måte ærlig, sier Tyler, som nylig fullførte en bachelorgrad i internasjonale relasjoner. Nå jobber han som salgsmann i stålindustrien, en industri der Trumps tollsatser ledet til at prisen på amerikansk stål skjøt i været. 

– Hittil har politikken påvirket meg positivt. Men du vet aldri hva som skjer. Han berømmer Trumps gjennomføringsevne i denne presidentperioden, og mener det er stor forskjell fra da Biden var president. 

– Det snakkes stadig mer alvorlig om at Trump tar USA i autokratisk retning. Hva tror du kommer til å skje? 

– Kanskje er jeg naiv, men jeg tror det finnes grenser for hva Trump kan gjøre før han blir stoppet. Jeg stoler på systemet, sier han, og legger til at han tror mange av endringene Trump gjør kommer til å bli reversert. 

Tyler tror en del av Demokratenes problemer ligger i at man de siste årene har fokusert for mye på saker en del tradisjonelle arbeiderklassevelgere er lite opptatt av. Han drar fram transrettigheter som eksempel, men understreker at han ikke har problemer med det selv. 

– La oss snakke om det. Men la oss gjøre det i forhold til hvor mye det faktisk påvirker samfunnet. 

USAs fremste problem er likevel polariseringen, som gjør positivt endring vanskelig. Han ber oss sette på CNN i en time, for så å se på Fox News i en time. 

– Du vil tro de snakker om to forskjellige land. 

Kan ikke la seg skremme 

At USA er et splittet land, påpekes også av Adrian Easterling (22), en historiestudent ved City University of New York, som mener folk må tørre snakke også med folk som mener ulike ting enn dem. 

Når vi treffer ham på rommet der han bor i Harlem, har han akkurat kommet hjem fra en demonstrasjon utenfor Columbia-universitetet. Dagen i forveien demonstrerte han mot Tesla og Elon Musk. 

– Helt fra jeg fylte 18 har jeg vært veldig aktiv både i fagforeninger og i arbeid for borgerrettigheter, sier Adrian, som også jobber i Amazon. Han frykter hva fremtiden kan bringe. Som transperson føler han seg ikke trygg. 

– Jeg kjenner til folk som har forlatt landet i frykt, og er glad på deres vegne. Men jeg vil ikke dra. Jeg er villig til å bli martyr dersom det blir nødvendig, noe jeg håper det ikke blir. 

– Men dersom Trump ikke forsvinner, så ser det ikke bra ut. Det ser virkelig ikke bra ut. 

– Flere vi har snakket med sier de prøver å ikke tenke for mye på politikk, og at ikke føler seg personlig rammet av politikken. 

– Det krever en viss grad av privilegier for å kunne si at man «egentlig ikke bryr seg så mye om politikk». 

– Men alle rammes av politikk. Ta økonomien. For tiden koster en kartong med egg 10 dollar. Hvorfor? 

Adrian forteller om noe faren fortalte han da Trump ble valgt til president for første gang. 

– Jeg sa at jeg ikke ville gå ut døra, at jeg bare ville være inne der det føltes trygt. Da så han på meg og sa: «Hvis du lever i frykt, så har motstanderen allerede vunnet». 

– Så det håper jeg flere kan ta til seg. Hvis man gjemmer seg, og ikke taler sin sak, da har de andre allerede vunnet.