Levde et dobbeltliv på Blindern

– En del av meg var israelsk, men det kunne jeg ikke snakke om, forteller tidligere Blindern-student og senere korrespondent i Midtøsten for NRK, Sidsel Wold. 

Gjennom hele livet har Wold hatt et nært forhold til Israel. Universitas møter bokaktuelle Wold på Blindern, der hun forteller at hun på 80-tallet levde et dobbeltliv.

Kibbutzlivet

Wolds fascinasjon for Israel begynte allerede i ung alder. Som 19-åring reiste hun ned og var frivillig på et israelsk arbeidskollektiv, kalt kibbutz, der prinsipper om likhet og solidaritet sto sentralt.

– Kibbutzen ble veien min inn i Midtøsten. Der drev jeg med kalveoppdrett, og melket kyr. Jeg likte meg veldig godt, og ble værende der i to og et halvt år. Israel ble mitt andre hjem, og jeg følte meg halvt israelsk. 

Wold beskriver hvordan kibbutzen var en lukket boble, der hun ikke hørte noe om Israels undertrykkelse av palestinerne. 

– Vi traff ingen palestinere og hørte aldri noe annet om dem, enn at de ville drepe israelere og hatet jøder. Vi tenkte nok at de ikke var noe bra folk.

Steile fronter på Blindern

I 1982 vendte Wold tilbake til Norge for å begynne studiene ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun forteller at Israel i tiårene tidligere ble beundret av mange i Vesten, som et progressivt og sosialistisk prosjekt. Imidlertid var stemningen nå i ferd med å snu. 

Da Israels hær tilrettela for massakrene av palestinske flyktninger i Sabra og Shatila i 1982, sendte det sjokkbølger rundt i verden. Det var ikke lenger like populært å støtte opp om Israel.

– Blindern var et pro-palestinsk sted. Jeg husker det hang et stort banner på Frederikkeplassen, der det sto at «Israel er en okkupant og driver med massedrap». Så det var ikke noe særlig stemning for mine synspunkter. 

Wold opplevde å bli skjelt ut av medstudenter for å ha bodd i Israel og vært frivillig på kibbutz. Den fiendtlige stemningen hun opplevde mot Israel på 80-tallet, førte til at hun skjulte sin støtte til landet.

– Jeg levde et dobbeltliv i denne perioden. Jeg hadde ett liv på Blindern der jeg holdt kjeft. Ett annet der jeg engasjerte meg for den israelske saken og var med mine jødiske venner. Så jeg levde to adskilte liv i ti år. Det var litt skummelt.

I utgangspunktet ville Wold studere arabisk, men hun var redd for å bli frosset ute av medstudenter. Derfor valgte hun å studere statsvitenskap, russisk og historie.

– Jeg ville bevege meg litt vekk fra Midtøsten. Russisk, var liksom en helt annen verden. Der ville det ikke bli noe bråk, tenkte jeg.

Wold forteller at hun elsket å studere, spesielt russisk og historie.

– Statsvitenskap var jo litt tørt, men russisk og historie var et eventyr å studere.

Ønsket å konvertere til jødedommen

I studietiden engasjerte Wold seg i flere sionistiske og jødiske foreninger. Hun satt i styret i Med Israel for fred (MIFF), der hun blant annet besøkte avisredaksjoner og kritiserte deres ensidige dekning av Israel-Palestina-konflikten. 

– Tenk at jeg gjorde det? Sier Wold vantro.

MIFF har senere kritisert utenrikskorrespondenten for selv å være antisimittisk og ensidig i sin dekning, noe hun kommenterer at framstår – litt ironisk.

– Da du var student var du i gang med å konvertere til jødedommen, men så avbrøt du?

– Ja, jeg var jo aldri så veldig religiøs, men jeg ville tilhøre kulturen og folket. Jeg ønsket å konvertere innenfor den konservative retningen av jødedommen.

Til tross for at rabbineren i Stockholm sa han ville konvertere Wold, var ikke rabbineren i Oslo, Michael Melchior enig.

– Han mente at siden Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo var ortodoks, kunne jeg ikke konvertere meg innenfor en annen retning i Sverige. 

Tilbake i kibbutzene

Lenge mente Wold at alt Israel gjorde var riktig. På begynnelsen av 2000-tallet slo hun seg imidlertid ned i Jerusalem, og reiste til Vestbredden med israelere som ville hjelpe palestinerne som levde under okkupasjonen.

– Sakte, men sikkert oppdaget jeg hvor forferdelig undertrykkende Israel var mot palestinerne. Og det var smertefullt å møte seg selv i døra på den måten, og innse at jeg hadde tatt feil.

Etter Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023 og Israels brutale krigføring i Gaza, forteller NRK-korrespondenten at hun har vært helt fortvilet. 

– Jeg hørte ofte at israelere jeg snakket med si «vi må drepe palestinerne, de må vekk fra Gaza. Vi må bli kvitt dem».

NRK-korrespondenten følte et jag etter å finne stemmer som ikke var like fiendtlige mot palestinerne. I sin nyeste bok «Israel – et land i kamp med seg selv» besøker forfatteren den lille kibbutzen Nir Oz. Her hadde beboerne kjempet for fred og sameksistens med palestinerne i mange år, men Nir Oz ble likevel hardt rammet i angrepet den 7. oktober. 

– I kibbutzen hang det en plakat for en fredsdemonstrasjon som skulle avholdes kvelden 7. oktober. De ble angrepet av Hamas om morgenen. Hver fjerde innbygger i denne kibbutzen ble enten tatt som gissel eller drept. 

Kibbutzlivet som hadde formet hele hennes liv, hjalp nå Wold med å forstå litt av den vanskelige situasjonen som israelerne står i etter 7. oktober.

– Hamas angrep de få i Israel som fremdeles jobbet for sameksistens, og som ville ha fred. Det virket helt meningsløst, sier hun og legger til:

– Jeg tenkte også mye på at mange av de jeg traff bare er vanlige, snille mennesker, som bare er født inn i en helt uløselig konflikt.

Drømmer om Blindern-retur

Tilbake på Blindern, syns ikke Wold så mye har endret seg siden sist hun studerte. Hun mimrer tilbake til forelesninger i historie og russisk, og forteller at hun drømmer om å sette seg bak forelesningsbenken på ny:

– Tenk å begynne på historie om igjen - det hadde vært flott det! Kanskje jeg nå også kunne studert arabisk, sier hun med et lurt smil om munnen.