Et fristed under press

– Å nå se bygget jevnet med jorden oppleves som symbolsk, som begynnelsen på slutten, sier Chiara Cavallari (31).

Hun er artist, barnehagelærer, og vara i Oslo bystyre for Rødt. Hun er også beboer i det idealistiske initiativet Prosjekt Vestbredden. Vestbredden holder til i Hausmanns gate 40 (H40), et bygg som ble okkupert i 1999. Bygget ligger vegg-i-vegg med tidligere okkuperte Hausmanns gate 42 (H42), som nå er revet. Her skal det bygges 42 nye, små leiligheter.

– Det har vært en skikkelig krevende tid for mange her, økt stressnivået hos flere og gitt oss søvnløse netter.

Blir ikke billig

– Jeg synes det er trist som faen. Det skaper ikke god energi å se de samme gørrkjedelige blokkene over hele byen.

Cavallari er bekymret over de nye planene for H42. Plantegningene viser to nye bygg, hvor det skal komme leiligheter, i tillegg til et næringslokale i første etasje. Det er Union og Oslo House som står bak prosjektet. Boligene vil ende opp betraktelig mye dyrere enn hva som først var planlagt.

– Per kvadratmeter, så er det det dyreste prosjektet jeg har vært med på å bygge, forteller leder for Union sitt boligfond, Baard Schumann.

Schumann sier at det er for tidlig å si noe om prisantydningen på leilighetene, ettersom de ikke er lagt ut for salg ennå.

– Det blir ikke billig, legger han til.

Cavallari mener at prosjektet er ødeleggende for et kulturtilbud mange har en tilknytning til.

– Et fuck you til A4-livet

Helt siden Cavallari var ungdom har hun vært aktiv i miljøet på Hausmania og Vestbredden. I ungdomsårene begynte hun å dra til kjelleren der, på punkescenen Barrikaden.

– Nå arrangerer jeg gigs, og prøver å gjøre det jeg kan politisk for at steder som dette forblir.

Vestbredden skal være en alternativ måte å bo på, og retter seg mot personer som ikke kan klare seg på eller ønsker å støtte det ordinære boligmarkedet.

– Det representerer frihet, selvstendighet og et fuck you til A4-livet, sier Cavallari.

At H42 er revet får henne til å føle på vemodighet, folk har kjempet lenge for at bygget skulle bevares. 

– Det påvirker definitivt resten av miljøet og folk som har vokst opp i eller vært en del av vår alternative tilnærming til samfunnet.

Cavallari sier at vi trenger flere steder som rommer de som trenger noe mer enn hva det normative livet kan tilby. Hun sier at Vestbredden og Hausmania har vært prakteksemplarer på at en tredje boligsektor er fullt mulig.

– Dette til tross for at vi lever i kapitalistiske nedfallstider, og i en nyliberalistisk klo som kveler oss fullstendig, legger hun til.

Prince of Hausmania

– H40 er der jeg er født, det er stedet som har formet meg som menneske.

Det forteller Geronimo Leon Aurelio Andersen (23). Han er styremedlem hos Hausmania, og har vokst opp på H40. Moren hans var en del av miljøet som drev med okkupasjon i Oslo på slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet.

– Jeg bodde med mamma på H40 fra jeg var født til jeg var syv år. Faren min flyttet ut da jeg var rundt tre år. Han bodde på bakrommet i en av hallene på Hausmania til tider. Jeg var mye der frem til jeg var i tolv-årsalderen, sier Andersen.

Noen ganger kaller folk ham for «Prince of Hausmania» eller «Prince of H40». Han forteller at det er få andre som ble født eller oppvokst der, som har så sterk tilknytning til huset og er aktive der i dag.

– Jeg kan huske at jeg tryner og lærer, spiller fotball og leker med det vi hadde der. Jeg lærte også realiteten av samfunnet rundt oss tidlig.

Andersen beskriver demonstrasjonene i Hausmannskvartalet, da han var barn. Han husker politiaksjoner og mye skremmende lyder.

– Jeg satt i soveromsvinduet mitt og så ut på gata mot Kiwi, med alle barrikadene og mollowcocktails som ble kasta.

Utelatt og utslitt

Helt siden Oslo kommune solgte tomtene i 2016, har H42 stått tomt. Dette til tross for å ha vært innom en rekke ulike private aktører. Planene for H42 har endret seg på denne reisen, og har ikke blitt realisert før nå. 

– Opprinnelig skulle vi bli invitert på nabolagsmøter og motta god og forutsigbar informasjon, sier Cavallari.

Hun og resten av Vestbredden har blitt invitert på ett møte, men ikke opplevd at de har blitt inkludert i Union og Oslo House sine byggeplaner. Beboerne har vært utsatt for store mengder støv. Dette fra et bygg som har vært fullt av mugg og rotter.

– Vi er allerede utslitte etter snart to måneder med konstant støy og jordskjelvliknende risting i bygget, forteller hun.

I en e-post til Universitas sier utviklingsdirektør i Oslo House Erik Bull-Hansen at de har forståelse for at det er krevende å være nærmeste nabo til et byggeprosjekt. 

«Vi beklager at enkelte har opplevd at informasjonsflyten har vært mangelfull, og tar det med oss videre.»

De hevder at de har sendt jevnlig informasjon på e-post, til naboer som ønsker å holde seg oppdatert.

Et byøkologisk kvartal

Hausmania Kulturhus har opplevd bedre dialog med utbyggeren, til tross for at de endelige planene ikke tilsvarer de opprinnelige.

– Vi er bekymret for at det skal ligge boligrom så tett oppi oss, sier daglig leder og arrangementansvarlig, Hanne Rye Hanssen. 

Hun er redd leilighetene vil bli hjem for folk som kanskje ikke forstår hvor mye bråk, hvor mange mennesker, og hva slags arrangementer som holder til i kvartalene.

– Jeg tror det blir en fin opprydning av området. Det har jo ikke sett bra ut der siden 2007-2008, sier Schumann.

Han sier at Union og Oslo House legger opp til takterrasse og en aktiv første etasje, som kan gi nytt liv i gata. Boligene skal være studioleiligheter på 30 til 50 kvadratmeter. 

Hausmannskvartalet er regulert som et byøkologisk kvartal. Det legger føringer om at man skal gjenvinne og ombruke. Etter at de som okkuperte H42 ble kastet ut av Oslo kommune, og bygget stod tomt, var planen at fasaden skulle beholdes og rehabiliteres. 

– Det skulle etableres billige leiligheter, for folk som jobbet i kunst og kultur, forteller Hanssen.

Slik endte det altså ikke da private aktører tok over. Hun håper at utbyggeren er tydelig overfor de leilighetene selges til, om at bygget ligger midt mellom fire-fem plasser som har konserter.

En blomst

– Det står mange tomme hus i byen vår som bare blir neglisjert og latt til å forfalle, nettopp slik at de kan innvilge riving.

Cavallari forstår ikke hvorfor disse byggene ikke kan benyttes av folk som renoverer og ivaretar stedene. Hun sier de er slitne og lei av å hele tiden måtte kjempe for sin eksistens.

– Det blir sett på som en av de siste alternative kulturstedene i Oslo som mange ikke støtter fullt ut. For mange andre, er det en blomst i byen som kommer til å fortsette å blomstre, sier Andersen om Hausmannskvartalet.

Han frykter at gentrifisering av området vil krype inn fra sidene. Først etter at Vega-scene kom, og nå med de nye planene for H42. Andersen beskriver en følelse av at alt som ikke tjenes penger på, må bort. At byen mister sjel av privatisering og kapitalisme.

– Vi ønsker ikke å være en del av dagens leiemarked med skyhøye priser og elendige levekår, bare for at noen skal tjene seg søkkrike, sier Cavallari.

Kvartalet beskriver hun som et friskt pust inn i en stadig gråere og kjedelig verden.

– Vi er som en løvetann, vi vokser ut av betongen om vi må.