Selvstendig: Thea Marlene Jensen skriver og produserer egen musikk
Selvstendig: Thea Marlene Jensen skriver og produserer egen musikk

Kun 2 av 10 låtskrivere er kvinner:

Håper dyster statistikk er i ferd med å endres

Publisert

Thea Marlene Jensen (22) tar en bachelor i låtskriving og produksjon på Høyskolen Kristiania (HK). Hun lager egen musikk innen klassisk, norsk pop, men har produsert alt fra indie til rap. Hun kjenner seg igjen i TONO-kampanjens budskap, og synes tanken på å begynne i den mannsdominerte musikkbransjen kan virke skummel.

«La flere bli hørt»-kampanjen i tall

  • Blant de 50 mest spilte sangene på Spotify i Norge i 2020 var bare 12 prosent av låtskriverne og 0,7 prosent av produsentene kvinner. (Spotify 2021).

  • Blant de 100 komponistene og sangtekstforfatterne som fikk størst TONO-avregning i 2021 var det 12 kvinner.

  • Blant de 100 som fikk de største TONO-utbetalingene fra konserter i 2021 var det 14 kvinner.

  • 2 av 10 av norske komponister er kvinne, men bare to prosent av musikken hos norske orkestre er komponert av kvinner (Norsk Komponistforening 2019).

  • Blant de 800 mest populære låtene på verdensbasis mellom 2012-2019 var 12 prosent av låtskriverne og 2,6 prosent av musikkprodusentene kvinner (USC Annenberg Inclusion Initiative, 2021 via Balansekunstprosjektet).

– Jeg kjenner noen ganger på at det kan bli vanskelig, sier hun.

Musikkstudenten sier at hun ofte møter fordommer og fastlåste roller.

– Jeg har vært med i flere sessions (økt for å lage musikk i studio, journ.anm.) hvor det bare forventes at menn skal produsere, ikke kvinner. Da er det vanskelig å ta plass, fordi det virker ofte som om man må bevise noe.

Gi oss en sjanse!

Thea Marlene Jensen, student ved HK

– Når vi jobber med låter på skolen i tilfeldige grupper blir det veldig automatisk at guttene blir produsent, fordi det «er sånn». Det er trist. Hvis man ikke planlegger går man ofte til fastlåste roller, fordi det alltid har vært sånn, sier Jensen.

– Trist og alvorlig

Det er disse fastlåste rollene TONO nå vil til livs. For ser du på statistikken, er musikkbransjen alt annet enn likestilt.

Kun 2 av 10 låtskrivere i Norge er kvinner, og ser du på de mest spilte sangene i Norge er tallene enda mer nedslående:

Kun 12 prosent av låtskriverne og så lite som 0,7 prosent av produsentene er kvinne.

– Tallene forteller oss at mange kvinner med talent for å skrive musikk og sangtekster ikke har fått utviklet det, noe vi synes er trist og alvorlig.

Det sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO, på nettsiden laflereblihørt.no. Artister som Bertine Zetlitz, Ella Marie Hætta Isaksen, Fay Wildhagen, Frida Ånnevik, Kari Bremnes og Maria Mena stiller seg bak kampanjens krav om mer likestilling i musikkbransjen.

Jentene stiller stadig sterkere

Det finnes imidlertid et stort fokus på problematikken i universitets- og høyskolesektoren allerede. Det sier Jan-Tore Diesen, som er studieprogramleder ved bachelorstudiet i låtskriving og produksjon ved Kristiania, tidligere Westerdals.

Hva er TONO?

  • Norsk selskap eid og styrt av komponister, tekstforfattere, musikkforeleggere og rettighetshavere.
  • Forvalter medlemmenes rettigheter til musikkverk, og krever inn penger på vegne av artistene når sangen spilles offentlig, f.eks. på radio, før pengene overføres til artistene.
  • Har 35 000 medlemmer.

Nettopp den utviklingen TONO etterlyser skal være godt i gang, ifølge ham.

– På vår utdanning for låtskrivere har vi aktivt jobbet for en god kjønnsbalanse i mange år. For tre år siden hadde vi ca. 35 prosent kvinner, nå er vi oppe i ca. 50 prosent.

Diesen sier de har jobbet med å vise fram eksempler på kvinner som lykkes med låtskriving og produksjon, og hvordan disse to ferdighetene henger sammen.

– I en bachelor i låtskriving og produksjon skal alle studentene lære og utføre rollene som låtskriver og produsent, og ingen blir kun en av de to.

Han sier at jentenes tekniske produksjonskunnskap har vokst de siste årene, og at kvinner dermed stiller stadig sterkere i musikkbransjen.

Datamaskinen er blitt den nye bassgitaren

Jan-Tore Diesen, Høyskolen Kristiania

– Terskelen for å bruke teknologi som en del av låtskrivernes verktøykasse er nå mye lavere for flere. Jenter bruker mer aktivt teknologi, og det er ikke en fremmed tanke lenger at jenter kan produsere ferdig gode sanger selv, og ikke bare synge, spille eller skrive dem.

Fra syngedame til selvstendig dame

Men det bildet som tegnes opp av TONOs kampanje er likevel ikke helt ukjent. Diesen har jobbet med utdanning av musikere siden 1999, og beskriver en kjent situasjon: Såkalte «syngedamer» låst bak mikrofonen - langt unna komposisjon og miksepult.

– Før var det dessverre litt for ofte gutta i bandet og jentene kun bak mikrofonen. Før var jentene også ofte kun vokal-studenter, sier han.

Men med stadig økende kunnskap om stadig mer tilgjengelige digitale hjelpemidler er altså kvinnene i ferd med å ta mer og mer plass i musikkproduksjon.

– Datamaskinen er blitt den nye bassgitaren. Ikke alle har foreldre med gitar og piano hjemme, og lærer seg å bruke dem tidlig. Men alle 14-åringer har en datamaskin med tilgang på digitale musikkverktøy, sier Diesen, som setter utviklingen i sammenheng med en mer generell trend.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Mannsdominert arena</span>: Kvinner i musikkbransjen har tradisjonelt sett hatt lite med miksepulten å gjøre.
Mannsdominert arena: Kvinner i musikkbransjen har tradisjonelt sett hatt lite med miksepulten å gjøre.

– Folk lager egne kortfilmer og Tiktoker. Nå kan alle lage ting de synes er gøy gjennom apper.

Når inngangen til musikkproduksjon går gjennom mobilen, trenger man ikke lenger et studio og mye penger, forteller Diesen.

– Vi ser også at jenter er gode historiefortellere. De har en appell som når mange, og de vil ut med historien sin.

– Vil endre seg

Akkurat historiefortelling er noe musikkstudent Thea Marlene Jensen også tror er stadig mer viktig for låtskrivere. Hun trekker spesielt fram formidling av følelser gjennom historier som et tegn i tiden.

– Det er mange som skriver ting de føler på, og lager en historie om det de har opplevd. Musikk skal være på feelingen. Jeg bruker låtskriving mest for å få ut følelser, hvis jeg kjenner på noe spesielt.

For Jensen var det ingen tvil om at det var musikk hun skulle studere.

– Jeg valgte å studere låtskriving og produksjon fordi det gir meg tiden til å være i studio og lage masse musikk. Det føles veldig naturlig, musikk har alltid vært der for meg.

Hun beskriver den kreative gleden ved å være med på produksjonen av ei låt fra start til slutt – en glede hun både tror og håper flere unge kvinner får oppleve.

– En ting som jeg har lagt merke til er at det er mange jenter som produserer musikk for seg selv. De gjør det ikke for andre, selv om de er flinke nok. Spør jeg dem hvorfor de ikke gjør det for andre, svarer de ofte: «Fordi det er skummelt». Men jeg tror dette vil endre seg fremover.

Musikkstudenten kan nemlig si seg enig med studieprogramleder Diesen når hun titter inn i krystallkula: Kvinneandelen er på vei opp, selv om det går tregt og TONOs statistikk tegner et mørkt bilde. Hun kjenner hvor viktig det er at kvinneandelen på studiet hennes er i ferd med å øke.

– Når det ikke er så mange blir det bare enda skumlere å være en av de få. Det kan også føles ensomt. Det er enklere å heie på hverandre når man er fler. Man får en slags samholdsfølelse, man har flere som støtter det man gjør, sier hun.

– Hvilke tiltak må gjøres i musikkbransjen fremover for å øke andelen kvinnelige låtskrivere?

– Gi oss en sjanse! Ikke forhåndsdøm. Gi mer plass. Vær mer åpen, og ikke fast bestemt på at bare gutta kan lage fete ting.

Powered by Labrador CMS