Umusikalsk kjønnsfordeling

På tross av at vi i Norge har en egen likestillingslov, og at idealet er at begge kjønn skal ha like valgmuligheter, har vi et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Kjønnsdelingen er også tydelig på flere av studieprogrammene for høyere utdanning. Særlig på enkelte musikkstudier.

Aha-opplevelse

Helene Vibe studerer musikkproduksjon på Westerdals, og mener at det fortsatt finnes stereotypiske oppfatninger om hva som er «jentegreie» og «guttegreie».

– Fra gammelt av har man sagt at jenter ikke skal være tekniske, men at de heller skal stå på scenen, eller jobbe med rekvisitter og kostyme. Men teknikk er like mye i jenters natur – det har bare blitt undertrykt altfor lenge, sier hun.

Vibe tenkte ikke over at hun hadde tatt et «utypisk» studievalg før hun faktisk så hvor få jenter det var i klassen.

– Av til sammen tjuefem elever var vi bare fem jenter, forteller hun.

Hun har alltid har vært musikkinteressert, men har aldri villet opptre. Da hun i forbindelse med en skoleoppgave på videregående testet ut lydproduksjon, forstod hun at det faktisk går an å drive med musikk uten å stå på en scene.

– Læreren min tipset meg om musikkproduksjonsstudiet. Selv var jeg ikke klar over at det fantes noe sånt, forteller Vibe.

Kulturkvotering

Hennes inntrykk er at endel menn gleder seg til å få flere kvinner inn i bransjen.

– De har oppfordret meg til å komme og jobbe med dem. Jeg har i tillegg fått et konkret tilbud fra en svensk rapper om å produsere musikk for han, forteller Vibe.

Likevel ser hun at det kan være utfordrende å være kvinne i et mannsdominert yrke.

– Jeg tror noen er redde for å bli sett ned på fordi vi som kvinner skal ta en manns jobb, innrømmer hun.

Den vordende produsenten fremhever viktigheten av at kvinnene får en sjanse til å vise hva de kan. Når situasjonen er som den er, med et lite mindretall av kvinnelige musikkprodusenter, foreslår hun at man kan i en overgangsfase kan kvotere.

– Så vil kjønnsfordelingen jevne seg ut naturlig etter hvert, sier Vibe.

Tradisjonell

Knut Kristian Mohn studerer opera på Operahøgskolen i Oslo. Han tror at mye av årsaken til at menn ofte er den overrepresenterte gruppen innenfor musikkbransjen er at de har spissere albuer.

– Kvinner er kanskje litt snillere, sier Mohn.

Han forteller at det stort sett er tradisjonell kjønnsfordeling på produksjonene som de setter opp på skolen: det er mennene som rigger og styrer lyd og lys, mens kvinnene jobber med rekvisitter og kostyme.

Selv har han tatt et litt utradisjonelt valg når han som mann vil leve av å synge.

– Sang blir ofte i oppveksten sett på som en «jentegreie». Gutter som synger i stedet for å spille fotball blir kanskje mobbet eller sett på som rare, sier han.

Men når Mohn skal ut i arbeidslivet vil det tale til hans fordel at han er mann.

– Det er få menn som synger opera i utgangspunktet, og vi trengs jo til rollebesetningene. I tillegg er det veldig teknisk vanskelig å synge som tenor. Hvis man først får til teknikken, er det ikke noe problem å få seg jobb, forklarer Mohn.

Sangeren synes det er leit at det er så få guttekor i Norge. Han tror det kunne inspirert mange flere til å prøve seg. Selv har han startet Birkelund mannskor – et tilbud som har blitt så populært at de har måttet innføre opptaksprøver og si nei til flere søkere hvert år.

Idoler

Vibe og Mohn nevner begge hvor viktig forbilder og synliggjøring er. Alle trenger noen å se opp til og til å bli inspirert av. Derfor har Ida Lyxzén sammen med Malin Kulseth og Silje Larsen Borgan tatt initiativ til å starte «Kompetanseformidlingen».

Målet er å synliggjøre flinke folk fra underrepresenterte grupper.

En aktør kan for eksempel henvende seg til «Kompetanseformidlingen» med ønske om en oversikt over menn som kan uttale seg om nettmobbing, eller kvinner som kan styre lyd og lys. Etterlysningen formidles videre på facebook-siden hvor folk kan komme med tips, og deretter settes det sammen en liste som gjøres tilgjengelige for alle.

Initiativtakerne har lang fartstid i musikkbransjen, og har selv sett skjevhetene som gjør seg gjeldende der. Tanken bak tiltaket er at flinke folk skal komme frem uansett bosted, kjønn, alder og etnisitet.

– Det handler enkelt og greit om sosial likestilling, og å gjøre en liten ekstra innsats ved å gå utenfor sine vante nettverk. Da starter man en tankeprosess som er viktig, mener Lyxzén.

Hun fremhever også viktigheten av synliggjøring og det å se at likesinnede lykkes.

– Når alt kommer til alt handler det om å ha forbilder, sier Lyxzén.