Marginal kunst

– Jeg er en multidrodler. Både firkanter, spiraler og sirkler preger notatene mine, sier professor i litteratur Jon Marius Haarberg.

Haarberg mener han beveger seg innenfor en stolt tradisjon.

– Etter alt å dømme har mennesker tegnet i margen, altså drodlet, like lenge som vi har hatt skrift og bøker, sier Haarberg.

Det antikke menneske skrev som regel filologiske kommentarer til tekstene i margen, og – etter hvert som konsentrasjonen avtok – tegninger og kruseduller.

– Denne virksomheten ga grunnlaget for hele den filologiske vitenskapen, sier Haarberg.

– Har du selv noen eksempler på kunstformen?

– Ja, se her.

Haarberg viser frem et ark fylt med notater og streker.

– Dette er fra et fagseminar jeg var på, sier Haarberg.

–

Kjedet du deg?

– Nei, nei. Ofte kan drodling være et eksempel på det motsatte. Hvis noe er veldig interessant kan det inspirere til rabling, sier Haarberg.

Drodleren Erasmus

Erasmus Roterodamus er en av litteraturhistoriens største drodlere. Den nederlandske filosofen pleide å pryde margene

sine med blant annet små ansikter.

– En del av dem er helt klart små karikaturer av ham selv, sier Haarberg.

Erasmus har vært en stor inspirator for drodlere opp gjennom tidene. I 1515 lånte den tyske studenten Hans Holbein Erasmus bok Dårskapens lovtale av sin lærer. Da han leverte den tilbake, hadde han fylt margene med sine egene små illustrasjoner.

– Holbein ble siden en kjent illustratør, og i dag regnes margtegningene hans blant de fremste illustrasjonene til Erasmus sitt verk, sier Haalberg.

Intelligent drodling

I renessansen oppfordret lærerne studentene til å bruke margen flittig.

–

Ville du anbefale å drodle i margen på eksamensoppgavene?

– Kanskje ikke anbefalt, men hvis drodlingen var intelligent ville den ikke trukket ned karakteren, sier Haarberg.

– Tror du fremtidige forskere vil studere dine margtegninger?

– Nei, heldigvis ikke. Jeg kaster dem som regel så fort jeg kan. Å drodle er nesten det samme som å skrive dagbok; ofte pinlig avslørende, sier Haarberg.

Frustrert mann

– Jeg er kladdebokkunstens «enfant terrible», sier kunsthistoriestudent Mikkel Storm Glomstein.

Glomstein tegner kvinner og frustrerte menn i margene sine.

– Se her. Dette er en fin tegning. Denne handler om en jente i klassen.

Han viser frem en abstrakt tegning av en mann og en stol.

– For noen uker siden var jeg på en befaring på Nasjonalgalleriet. Da kolliderte jeg med stolen til den søteste jenten i klassen, sier Glomstein som fortsatt sliter med denne episoden.

Hendelsen har resultert i en hel serie med drodletegninger.

– Du kan godt kalle det for en slags terapi.

Glomsteins bøker er dekket med figurer og små tegn.

– Se her. Dette var under den siste timen, sier Glomstein.

Han viser frem et ark fylt med rablerier.

–

Kjeder du deg mye?

– Tja ... det er kanskje på tide at jeg velger ... drodlekunst eller studie, sier Glomstein.

Blomster

– Jeg tror mennesker i alle land drodler på samme måte, sier italieneren og mediastudenten Marcello Patané.

Han holder et notatblokk fylt med blomster foran seg.

– Har du tegnet dette?

– Nei ... en jente som satt ved siden av meg under forelesningen lagde den, sier Patané.

Han forteller at italienske kvinner, som sine norske søstre, også tegner blomster.

–

Hvorfor det?

– Nei ... jeg vet ikke helt.

– Tror du hun var forelsket i deg?

– Nei, jeg har kjæreste, sier Patané og sender et raskt, kanskje litt nervøst, blikk til hans utkårede som lytter interessert.

– Lager du også blomster?

– Nei, jeg lager rette streker som går ut fra et punkt, sier Patané.

Slottet

Sosiologistudent Aksel Eide Henriksen holder et slott mellom hendene.

– Jeg har hørt at det er spesielt vanskelig å tegne slott, sier Henriksen.

Tegningen ble laget under en spesielt kjedelig time.

– Jeg mener å huske at jeg gikk før timen var ferdig.

– Ble du fornøyd med resultatet?

– Tja ... Jeg er litt ute av trening, men sånn er det når jeg har blitt seriøs student. Man kan ikke være flink i begge deler, sier Henriksen.

Pantomime

Syriske Dana Mahmoud drodler selv når hun ikke har noe å skrive på.

– Hvis jeg blir stresset, eller diskuterer heftig med noen, drodler jeg med fingerene på låret, sier Mahmound og illustrerer hvordan fingrene leker løpsk penn på kordfløyelsbuksene.

Ex.phil.-studenten pleier å la seg inspirere av foreleserne når hun drodler i notatblokken.

– Dette var når vi pratet om individet, hvorfor vi egentlig bare er en av mange ...

Hun viser frem en side fylt med ansikter.

– Det er forskjell på profesjonell drodlere og andre. Jeg er selv kunstner, og jeg bruker rablingen til å utvikle ideer, sier Mahmound.