TILPASSER SEG IKKE: Øistein Svelle undersøker former for velgermakt ved å bruke en modell fra økonomien. Slik har han kommet frem til at norske lokalpolitikere i liten grad tilpasser seg velgernes synspunkter.

Lokalpopulisme til inspirasjon

Amerikansk lokalpolitikk kan fremstå som et populistisk sirkus. Likevel har vi mye å lære av dem, mener Øistein Svelle.

Publisert Sist oppdatert

STUDIUM:Politisk økonomi

HVOR:Handelshøyskolen BI

OPPGAVE:Hvordan påvirker velgerne politikken?

Mens mye kan synes usunt i det amerikanske demokratiet, er lokalpolitikerne der flinkere til å tilpasse seg velgernes synspunkter enn de norske.

I alle fall om vi skal tro Øistein Svelle, som er i ferd med å undersøke to former for velgermakt i norske kommuner. Den ene handler om at politikerne tilpasser seg velgerne, den andre om at velgerne stemmer på ulike alternativer ved valg.

Plasserer seg ut fra velgerne

Svelle er entusiastisk tilhenger av kombinasjonen politikk og økonomi. Poenget med velgerpåvirkningen kan enkelt illustreres med en velbrukt økonomisk teori, mener han.

– Se for deg to iskremselgere på en strand. Det vil være mest rasjonelt for begge å plassere seg midt på, slik at de kan hanke inn alle kundene på hver sin strandhalvdel.

Slik er også amerikanske lokalpolitikere, som plasserer seg ut fra hvordan de kan tiltrekke seg flest mulig velgere, og gjerne inn mot sentrum.

At Oslo Arbeiderparti dreier mot høyre er et eksempel på den samme påvirkningen, mener Svelle. Et borgerlig flertall her gjør at de for eksempel velger å gå imot eiendomsskatt.

Men i arbeidet med oppgaven viste det seg samlet sett at norske lokalpolitikere i liten grad tilpasser seg velgernes ståsted.

– De plasserer seg på høyre-venstre-aksen uavhengig av hvor velgerne står lokalt, sier Svelle.

Sunn populisme

I en meningsmåling plasserte 4000 lokalpolitikere seg på en høyre-venstre-akse. Resultatet sammenlignes med velgernes plassering, målt i partioppslutning ved stortingsvalget.

En kan se for seg kampen om borgermesterstolen i TV-serien The Wire, og prise seg lykkelig over at norske lokalpolitikere er mindre populistiske og mer «ekte» enn de amerikanske.

For populistene handler det om å ta tempen på «massene», og overforenkling, kortsiktighet og personfokus er typiske kjennetegn.

– Selv om amerikanerne har mindre innflytelse gjennom valgkanalen, avgjør de i større grad politikernes posisjon, sier Svelle.

Slik innflytelse har vi lite av i norsk lokalpolitikk, mener Svelle, og påpeker det positive i denne formen for populisme.

– Populisme er også en måte å oversette velgeropinionen til politikk, sier han.

Norske kommuner mer begrenset

Forklaringen ligger delvis i at topartisystemer har en annen dynamikk, der demokrater og republikanere vil favne bredest mulig.

– Og norske kommuner har mye strammere rammer for hva de kan gjennomføre enn amerikanske delstater, sier Svelle.

At den strenge økonomiske modellen egner seg dårligere for norske forhold, er også vesentlig. Den forutsetter at velgerne foretar rasjonelle valg basert på klare preferanser og fullstendig informasjon.

Følelser, fascinasjon for enkeltpolitikere, medier, retorikk og lobbyisme kan påvirke vel så mye, innrømmer Svelle.

– Hva er lærdommen i dette?

– Vi kan lære hva som skal til for at velgere skal bli lyttet til. Det er gunstig å vite om disse sammenhengene når man skal reformere kommunepolitikken, sier han.

Powered by Labrador CMS