Nasjonalromantikken brister

OPPGAVE: Hvordan ser andre stater på Norge som en internasjonal fredsforhandler?

HVOR: Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

– Da jeg flyttet hjem til Norge fra England for to år siden for å ta masteren min, merket jeg at inntrykket nordmenn har av Norge som en fredsnasjon er et helt annet enn det engelskmennene har, sier Nordviste, som akkurat har skrevet ferdig masteren sin i «Peace and Conflict Studies» på Universitet i Oslo.

Det at det var så stor dissonans mellom hennes oppfattelse av fredsnasjonen Norge og bildet Norge tegnet av seg selv, gjorde at hun ville skrive masteroppgave om det.

– Vi er ikke så spesielle som vi skal ha det til. Hvorfor har det seg sånn at vi i Norge tror vi er en stor fredsskapende nasjon? spør Nordviste.

Rosenrøde politikertaler

Statsviteren bruker Kjell Magne Bondevik sin nyttårstale som statsminister i år 2000 som et eksempel. Der sier han blant annet: «Vi er en fredsnasjon. Vi kommer til å bli husket for dette. Vi har en grunn til å være stolte over landet vårt. Det er helt fantastisk den muligheten vi har.»

Nordviste er skeptisk.

– Dette kan da ikke helt stemme, tenkte jeg. Jeg er jo kritisk til det fordi jeg studerer det, men hva med alle de andre som ikke er så interessert? Som ikke tar ting med en klype salt? De får jo et helt annet inntrykk med et så rosenrødt bilde.

Den norske modellen for fred

Media maler også et rosenrødt bilde av Norge, mener statsviteren.

– Media gir en veldig redigert fremstilling av vårt fredsarbeid i utlandet, der det kun fortelles om alt det gode vi har gjort, sier hun, og legger til:

– Det er viktig å ha et realistisk bilde for å få litt mer substans i det vi gjør. Vi legger også for mye vekt på den norske modellen for fred. Den er nesten umulig å bruke da Norge går inn i så mange forskjellige situasjoner, sier hun.

Statsviteren mener hun selv har sett hvor lite makt Norge har i forskjellige situasjoner da hun jobbet for en engelsk «Non Governmental Organisation». Her jobbet hun med klasebombeavtalen, og for å hindre klasebombeammunisjon. Norge var dypt involvert i forhandlingene for å få til denne avtalen, som ble underskrevet av flere land i 2008.

– Det var ikke Norge som satte dagsordenen på konferansen, det var de med makt som sa hva som skulle skje. Norge var der fordi de hadde penger til å være der, men de hadde ingen makt, mener hun.

Høy på pæra

For å samle inn informasjon til masteroppgaven sin har Elsa Mohr Nordviste snakket med frivillige organisasjoner, forskningsinstitutter, folk fra den politiske arenaen, samt akademikere og journalister.

– Mange var positive til Norge, men mange var også ikke det. Jeg ble for eksempel overrasket over hvor kritisk Jan Egeland var til hvor mye påvirkningskraft Norge har, sier hun.

De som var mest kritiske til Norge som en fredsnasjon, mente at Norge har alt for god selvtillit.

– Mennesker som jobber i FN, som ville være anonyme for ikke å skade forholdet til Norge, mente at Norge er altfor høy på pæra, sier statsviteren.