Studenter på pensum

Trykk på bildet til høyre for å se oversikten over noen av masteroppgavene som har havnet på pensum.

Historiker Bjarte Bruland var ikke engang klar over at hans hovedfagsoppgave, «Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene», nå er på pensum hele tre steder – før Universitas fortalte det til ham.

– Da jeg arbeidet med oppgaven min var det ingen interesse for temaet. Faktisk sa min første veileder at det var en meningsløs oppgave, sier Bruland.

Oppgaven han avla i 1995 er nå pensum for førsteklassinger på Politihøgskolen, for statsvitenskapstudenter i emnet Folkemord og politisk massevold i det 20. århundrets politikk og for historiestudenter i emnet Et lite land i verdenskrigen: Norge 1939-1945.

– Hvorfor er du på pensum?

– Jeg tror det først og fremst er fordi jeg får fram fakta på en relativ enkel måte og fordi teksten er ganske kortfattet. Det er vanskelig å skrive kort og godt om slike temaer. Og det er fortsatt overraskende lite forskning på mange sider av Holocaust og Norges krigshistorie, sier Bruland.

Skapte mediestorm om jøder

Oppgaven til Bruland havnet ikke bare på pensum, den førte også til at han senere ble utnevnt til Skarpnes-utvalget, som vedtok en historisk beslutning om statlig kompensasjon til norske jøder.

Utvalgets arbeid skapte storm i norske medier.

– Det var en så stor påkjenning at jeg ofte ønsket jeg ikke hadde blitt tildelt jobben, innrømmer Bruland.

Samtidig førte arbeidet til en enorm interesse for å lese hovedfagsoppgaven, som igjen innledet en ny interesse for forskning på den norske jødedeportasjonen.

Professor Christhard Hoffmann ved Universitet i Bergen veileder for tiden Brulands arbeid med doktoravhandlingen. Han skryter av elevens hovedfagsoppgave.

– Bjarte Brulands viktige rolle i Skarpnes-utvalget går også tilbake til de resultatene han hadde funnet: nemlig at da Quisling-regimet beslagla jødisk eiendom, var det ikke et isolert tiltak, men noe som må forstås som en del av den overordnete prosessen mot jødene. Det var første gang dette ble belyst i Norge, sier Hoffmann.

Skeptisk til kvalitetsreformen

Bruland frykter at kvaliteten på nåtidens masteroppgaver er dårligere enn hovedfagsoppgavene som ble skrevet i hans tid.

– Nå kan det virke som studentene først og fremst er økonomiske enheter, som skal gjennom systemet på kortest mulig tid. Jeg mener det svært individuelle arbeidet med hovedfagsoppgaven kan være den viktigste erfaringen for studentene, uansett om oppgaven blir lagt merke til eller ikke.

– Kunne du skrevet den samme oppgaven med dagens masterprogram?

– Nei, det tror jeg ikke. For meg var det svært viktig med tid og frihet nok til å gjøre et godt arbeid.

Historieprofessor Hoffman deler ikke Brulands skepsis til kvalitetsreformen.

– Med dagens begrensninger på tidsbruk og sidetall, blir det umulig å sammenlikne med tidligere hovedoppgaver, som ofte liknet dagens doktoravhandlinger.

Professoren understreker at også dagens masteroppgaver inneholder original forskning.

– Jeg kan overhodet ikke se at nivået på masteroppgavene er dårligere enn det var før, sier Hoffmann.

– Har du noen råd til masterstudenter som vil gjøre en forskjell med arbeidet sitt, Bruland?

– Følg instinktene dine og ha troen på deg selv. Hvis du gjør et grundig arbeid, så har det betydning, om ikke annet enn for deg selv.