Med rett til å forske

«Gi meg friheten eller gi meg døden,» utbasunerte den amerikanske rabulisten Patrick Henry i 1775, da han skulle overbevise politikere i delstaten Virginia om å sende tropper til krigen mot britene. Avtroppende rektor Arild Underdal er mer lavmælt når han skal beskrive sitt nye oppdrag med å utrede lovfesting av enkeltforskerens akademiske frihet.

– Universitets- og høgskoleloven gikk klart ut når det gjaldt institusjonens frihet i forhold til eventuelle statlige pålegg om innholdet i den vitenskapelige virksomheten. Det vi skal se på, er enkeltforskerens rett til selv å formulere problemstillinger, velge metode og trekke konklusjoner og publiseringsrett, sier Underdal.

Men akademisk frihet er et minefelt. Da et tidligere utvalg, Ryssdal-utvalget, foreslo å lovfeste at rektor skal ansettes av styret, ikke velges i et åpent valg, kokte mange akademiske sinn over. Protestene startet prosessen som blant annet endte i Geir Ellingsruds rektorvalgseier, og i stortingskomitemerknaden Underdal nå skal følge opp. Men Underdal tror likevel ikke at Underdal-utvalget vil ende opp som Ryssdal-utvalget.

– Nei, det vil jeg nesten utelukke. Vi kommer nok til å diskutere marginene, men det er bred enighet om grunnverdiene, sier Underdal.

Generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet, en av aktørene som markerte seg mest i protestene mot Ryssdal-utvalget, sitter også i Underdal-utvalget. Hun tror ikke diskusjonene i utvalget vil utarte til krangel.

– Det er vanskelig å si noe om hovedutfordringene før vi har drøftet saken i fellesskap, men jeg har stor tro på enighet. Det er ikke den samme typen kontroversielle spørsmål som skal tas opp, sier Kjenndalen.

Hun bekrefter at hun vil følge opp Forskerforbundets arbeid med sikring av den enkelte universitetsansattes rett til å forske, noe som blant annet vil forhindre universitetene fra å ansette folk i rene undervisningsstillinger.