Med røtter på kontinentet

MUSIKK: – Folk tror alltid vi sier «Honey» når vi uttaler bandnavnet vårt, det må vi gjøre noe med, sier Marie Therese Kvamme, vokalist og låtskriver i Hanny.

Bandet har nettopp sluppet albumet Sceneity: an account of the influence of scenes on occidental societies. Vi befinner oss i Kvammes leilighet på Grünerløkka. Sammen med bandmedlemmene Sara Cools og Viviana Vega sitter hun i en grønn sofa og inntar te, mens Hannys lavmælte, litt skjøre musikk surrer på CD-spilleren.

– Det var Marie som foreslo «Hanny», et vanlig jentenavn i Sveits og Nederland. Vi har for så vidt mange røtter på kontinentet: Viviana er halvt spansk, Marie er halvt sveitsisk og jeg er halvt belgisk. Så navnet passer bra, sier Cools.

Flere har beskrevet Hanny som et indieband.

– Vil dere betegne musikken deres som indiepop?

– Indie er et utvannet begrep, som har fått mange ulike musikalske konnotasjoner, mener Vega.

– For å vise at det er gode grunner til ikke å ville assosieres med indie, ble Oasis betegnet som et indieband i sin tid, skyter Cools inn.

– Før ble indie sett på som alternativ musikk som ble gitt ut på lavbudsjett. I så måte er musikken vår indie, for plateselskapet vårt, «Metronomicon audio», er en independent label. Men du kan si at vi spiller moderne og progressiv folkpop, sier Vega.

Okkult cover

Det siste året har Kvamme vært opptatt av scener, og albumtittelen er noe hun har trumfet gjennom.

– Med «scene» mener jeg alle betydningene ordet kan ha i ulike forbindelser. For eksempel kan jeg si at «middagsscenen hjemme hos meg blir helt unik.» Da legger jeg lista høyt. Når du bruker ordet «scene», definerer du det du gjør på en bestemt måte, mener Kvamme.

– Ordet Sceneity og undertittelen er estetisk bygd opp rundt titler på akademiske avhandlinger. Det skapes mystikk rundt noe som egentlig ikke er så mystisk, fortsetter hun.

Undertittelen på albumet understreker hvordan scenebegrepet kan utdypes.

– Innenfor vestlig kultur kommer det stadig inn nye bevegelser, eller scener som avløser hverandre, sier Vega.

Albumets coverbilde viser to gutter kledd i gammeldagse klær. Den ene ligger på marken, han er død eller sover, mens den andre holder en vergende hånd over ham. Over dem lyser en svart halvmåne.

– Jeg ble fascinert av bildet på albumcoveret deres, som ser flere århundrer gammelt ut. Hvor er bildet hentet fra?

– Vi ville skape et okkult visuelt uttrykk. Designgruppa Yokoland har laget coveret. De har bearbeidet en illustrasjon de fant i en gammel bok, forteller Kvamme.

Akademisk band

Hanny består til sammen av elleve medlemmer, som øver sammen i plateselskapets lokaler ved Sofienbergparken.

– Utover albumtittelen er vel det mest akademiske ved oss som band at vi tar skippertak. Vi øver mest rett før konsert, sier Cools.

Selv er hun stipendiat i samfunnsøkonomi. Akademisk nok. Vega jobber som lærervikar, mens Kvamme studerer tekstil ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Fra før av har hun en bachelorgrad i Internasjonale studier, og jobber nå i UDI.

– Men jeg regner med å kunne leve på inntektene fra platesalget framover, sier hun smilende.

– For ikke å snakke om alle Hanny-dukkene vi skal selge, fleiper Vega.