Mellom drøm og reform

– Noe måtte gjøres med høyere utdanning i Norge. Uten tvil. Men å tro at en får bedre studiekvalitet ved senke tiden du får å studere på, det er naivt. Jeg er overbevist om at kvaliteten blir forringet, sier Arnhild Skre.

Hun er kjent som en allsidig og kunnskapsrik kommentator. En engasjert dame som liker sitt romantiske forhold til Universitetet, men som er urolig for det hun kaller noe av det viktigste innen et lands kultur.

– Daværende kulturredaktør Jan Erik Hansen slo for to år siden fast at høyere utdanning en del av et lands kultur, og derfor et viktig område for oss å dekke, sier Skre.

Ingen klagerett

Hun har ertet på seg Trond Giske som har kalt henne ukorrekt og nyhetsjeger. Skre omtaler aldri Giskes kvalitetsreform uten å putte «den såkalte» foran, hun har advart akademia mot at ex.phil. skal bli borte fra forelesningskatalogen.

– Jeg føler at det jeg skriver har en misjon og ser jo at jeg blir hørt, mener Skre, som skriver på hovedfagsoppgaven «Utviklingen mellom parti og presse på 1960-tallet» ved Universitetet i Oslo.

Skre har anklaget sitt eget universitetet for «ikke å legge to pinner i kors for å lokke til seg studenter». Nå ser hun med bekymring på det hun kaller «full forvirring i dagens akademia», og på passiviteten akademia har vist i forhold til den nye reformen.

– Det virker som om forskere og professorer ved Universitetet har muret seg inne i elfenbenstårnet sitt, og ikke finner veien ut. Skal jeg være litt snillere så kan jeg si at de er endringstrøtte, sier Skre.

Hun synes det er rent underlig hvor mange i akademia som klager nå, sett i forhold til hvor mange som var tause mens vedtaksprosessen kunne påvirkes.

– Enten var de altfor opptatt av å holde seg inne med politikerne, eller så lente de seg tilbake og håpet at alt snart skal gå over. Passiviteten var overveldende, ikke minst sett i lys av hvor mange av dagens universitetsansatte som var rabulister i yngre år, mener Skre.

Supermarkedet UiO

Studentene har derimot kommet kraftig til ordet, mener Skre. Hun frykter at det er deres ønsker og behov som blir det avgjørende i det hun kaller for Universitetets supermarked.

– Personlig mener jeg det er feil at universitet skal legges opp som et akademisk supermarked som hele tiden skal utstyres med den til enhver tid nok etterspurte kunnskap, og der kompetanse og forskere skal skiftes ut hvis de ikke blir etterspurt. Det må være mer ansvarlige og erfarne instanser enn ungdom mellom 19 og 25 år som skal bestemme hvor og innen hvilke fag Norge skal holde seg med og utvikle kunnskap på høyt nivå, mener Skre.

TV-jakke

En annen hjertesak for Skre er akademia og formidling. Hun har plaget mange vitenskapelig ansatte med spørsmål, men noen har hun måttet

dra ut av kontoret for å få dem til å ytre seg i media.

– Det finnes de som er veldig flinke til å bidra med sin kunnskap, og de blir selvfølgelig brukt gang på gang av nyhetsredaksjonene. Jeg tror en del akademikere må innse at noe av grunnen til at samfunnet bruker penger på dem, er at vi alle skal kunne få del i kunnskapen, sier Skre.

Hun er lei av akademikere som humrer av kolleger som stikker seg fram, og tror at de som har brukt mange år av sitt liv på å bli flinke rett og slett kan bli redde for å dumme seg ut.

– Hvorfor ikke ha en pen jakke bak døra i tilfelle det skulle komme et fjernsynsteam? Hvorfor ikke sende ut pressemeldinger og spille litt mer på lag med oss journalister? Mange er livredde for å nærme seg noe som likner et tabloid uttrykk som kunne gjøre det de sier mer leservennlig. Hvorfor ikke leve litt «farligere», sånn mediemessig? spør Arnhild Skre.

Jålerier

– Mest av alt tror jeg at det må en holdningsendring til i hele akademia. Spørsmålet er jo om denne reformen vil hjelpe dem noe særlig på vei. Den oppmuntrer vel ikke til samfunnsoppgaver som ikke gir penger i instituttkassa, sier Skre.

Ved Arnhild Skres drømmeuniversitet er det ikke noen som føler seg snytt for kunnskap når de går ut av portene for siste gang. Universitetene får nok penger av den rike oljenasjonen Norge til å forske og la studentene fordype seg den tiden de trenger. Forskerne går på omgang i media hver uke, og man slipper å være «bachelor» eller ta «mastergrad». Slik sitering av latinske titler på engelsk synes hun er jåleri.

– Jeg vet at jeg romantiserer, men det er aldri for sent å håpe på forbedringer. Den såkalte kvalitetsreformen er vel kommet for å bli, men det er ikke oss i pressen det er verst for. Nå skal fagplanene lages, alle kompromissene inngås og de harde valgene taes rundt på institutter og fakulteter. Dette må det jo bli masse godt stoff av, sier Skre.

Tastaturet på kontoret Aftenpostens fjerde etasje må nok finne seg i å ta i mot sinte tastetrykk også i tiden som kommer.