Frihet og polsk poesi

HVEM: Rune Berglund Steen

STUDERTE: Grunnfag idéhistorie og Midtøsten- og Nord-Afrika-studier. Mellomfag litteraturvitenskap.

NÅR: 1993-1999

AKTUELL MED: Romandebuterer med Geriljaliv

Bøyd over en polsk poesisamling på lesesalen. Slik ville du mest sannsynlig ha sett Rune Berglund Steen om du frekventerte HF-fakultetet på midten av 90-tallet. Og hvis tilfeldighetene virkelig var på din side, ville du også ha sett ham den kvelden han forsøkte å forene arbeid og forlystelse som bartender på Uglebo, med slørete blikk og ustø gange.

– Man kunne drikke så mye gratis øl man ville hvis man var frivillig, og den muligheten lot jeg ikke gå fra meg, sier Steen og smiler bredt.

Antall fortørnede ansikter økte i takt med antall halvlitere Steen tyllet i seg, og leken ble avsluttet lenge etter den var god.

– Da jeg våknet opp dagen etter, var det ikke like artig, sier Steen, og blir etter ansiktsuttrykket å dømme en smule betenkt

– Men det er lenge siden. Nå er jeg 37 år, og det var ikke mange sånne kvelder, forsikrer Steen.

– Ikke?

– Nei, det ble med denne ene kvelden som frivillig. Jeg levde et svært lite utsvevende liv ellers, og var lite aktiv i studentmiljøet på Blindern. For det meste var jeg opptatt med egne studier og skriveprosjekter. Det ble ikke mer enn 10-15 forelesninger i løpet av hele studietiden. I tillegg jobbet jeg som lærer ved siden av studiene.

– Hva likte du best med studietiden?_ – Friheten. Det å vandre rundt i biblioteket og fritt plukke ut bøker jeg hadde lyst, og ikke minst tid, til å lese. For egen del innebar det en rekke bøker som ikke var på pensum. Som for eksempel polsk poesi.

– Polsk poesi?

– Det var den store lidenskapen. Fremfor alt Czestaw Mitosz. Planen var å skrive hovedfagsoppgave om ham, men jeg fikk ikke lov til å gjengi ham på engelsk. Den eneste muligheten var å reise til Krakow og lære polsk.

Steen vurderte lenge om han skulle reise til Polen, men slo det til slutt fra seg, uten at han angrer i dag.

– I ettertid synes jeg det er greit at det ikke ble noe av. Det ville tatt en del tid å lære seg et tross alt nokså smalt språk.

Forfatterdrømmen har Steen derimot forfulgt videre. I 2009 ga han ut sin første diktsamling, og i år romandebuterer han med Geriljaliv, der en ung Blindern-student melder seg inn i en politisk gruppe med fri hasj på agendaen.

– Har du brukt noe fra din studietid i boka?

– Hovedpersonen studerer idéhistorie, i likhet med hva jeg selv gjorde. Ellers er begynnelsen av boka inspirert av da jeg som medlem av «Grønne studenter» stod på stand på Blindern for å verve folk til et møte mot gasskraftverk.

– Det dukket bare opp tre personer på møtet, ler Steen.

– Selv om boka er satirisk og humoristisk, er den også en slags skjult hyllest til politisk engasjement. Likegladhet er kanskje en naturlig konsekvens av overflodssamfunnet. Landets mange studenter har imidlertid et stort potensial når det gjelder å ta til motmæle og bidra til å forme framtidens samfunn. Den muligheten lar dessverre alt for mange gå fra seg.Eirik Omvikjalg Bøhme