

Musikalsk risikosport
I helga kjempet bachelor- og masterstudenter ved Norges musikkhøgskole om å komme til topps i kammermusikkonkurransen.


– Konkurranser som denne er en form for risikosport. Hvis en musiker har en litt dårlig dag, kan en bli slått ut av konkurrenter som er i bedre slag. En liten kammermusikkgruppe, som består av mellom tre og åtte musikere, er mer avhengig av hver enkelts musikalske kvaliteter enn et orkester ville ha vært, sier Are Sandbakken, jurymedlem og professor i kammermusikk.
– Musikk er vanskelig å konkurrere i. Som jurymedlem kan man være flinkere til å analysere musikkens kvalitet klokken 10 enn klokken 14, mens deltagerne kanskje synes det er mer krevende å spille på morgenkvisten. Jurymedlemmenes humør kan også variere. Noen ganger er man i humør til å høre Stravinskij, andre ganger Schubert, legger Sandbakken til.
Uforutsigbarheter
Bachelorstudent Hilde Kjøll var blant deltagerne i den innledende uttaksrunden på fredag. Sammen med Andreas Bjørkås, Katrina Brown og Elise Eide spilte hun et utdrag fra Schuberts «Døden og piken».
– Vi var ikke helt der vi ville være, og vet vi kan gjøre det bedre. Det oppsto noen uforutsigbarheter underveis, men alt i alt er vi fornøyde med prestasjonen, sier hun.
Kvartetten har spilt sammen i et halvt år, og meldte seg på konkurransen fordi læreren syntes det var en god idé.
– Vi har øvd på «Døden og piken» siden i høst, men fikk litt knapp tid på oss til å gjennomgå stykket på nytt, siden vi ikke kom tilbake på skolen før forrige mandag, sier Kjøll.
Alle deltagerne konkurrerer innenfor sitt nivå, og får velge ut musikkstykkene selv, formodentlig noe de tror vil imponere eller bevege juryen. Vinnerne mottar priser på til sammen 150 000 kroner, som kan brukes til et internasjonalt kurs i kammermusikk.
– I fjor delte vi ut førstepremier på 75 000 kroner til hver klasse, men i år kan det bli delt ut mer til vinnerne på masternivå, sier Sandbakken.
Trente ører
Jurymedlemmene velger ut finalistene ved å skrive opp en liste over dem de mener bør gå videre. Etter at alle listene er talt opp diskuterer de om to eller tre fra hver klasse skal gå videre. Ideen til å starte opp konkurransen hentet Sandbakken fra Tyskland.
– Musikkhøgskolen i Frankfurt avholdt en lignende konkurranse, som jeg mente kunne være noe for oss også. Konkurranser kan være motiverende for musikere. Men de har også en skyggeside. Det er ikke nok penger å dele ut til alle som fortjener det, sier han.
– Enkelte av finalistene kan også få sjansen til å spille under Oslo Kammermusikk Festival. En representant fra festivalen er til stede under finalen, og hvis noen av deltagerne appellerer til ham, kan de få spille under festivalen, forteller Sandbakken.
Juryen består av representanter for ulike instrumenter: en pianist, en treblåser, en messingblåser samt en perkusjonist og komponist.
– Vi lytter på forskjellige måter. Med våre trente ører kan vi komme med teknologisk avanserte tilbakemeldinger, men i prinsippet er ikke musikken til for ekspertene. Et amatørøre kunne nok lyttet like bra. Musikk er uavhengig av utdannelse, stand og stilling, understreker Sandbakken.