Skolert techno
Studiet Live Electronics gir endelig DJ-er og technohoder innpass ved Norges Musikkhøgskole.
- Live Electronics utfordrer oppfatningen av hva som er et instrument. Håkon Kvidal, universitetslektor ved Norges Musikkhøgskole (NMH).
Norges Musikkhøgskole (NMH) har hatt en økning i tilsøkningen til skolen på over 80 prosent siden 2001. I takt med dette har også studietilbudet utviklet seg; Musikkhøgskolen er ikke lenger bare forbeholdt pianister og strykere. Til høsten vil skolen gå i helt nye retninger med opprettelsen av studiet Live Electronics. Electronicaens inntog har nådd akademia. Endelig, kan vi kanskje si?
– Live Electronics er sjangeruavhengig og skal imøtekomme dagens musikkulturelle mangfold. Studiet legger til rette for stilistisk pluralisme, sier Håkon Kvidal, universitetslektor ved NMH, og initiativtager til studiet.
– Deriblant noe tidligere stigmatiserte sjangere som house og techno?
– Ja, Live Electronics gir techno innpass ved NMH, ved at studiet vil være interessant for mange som jobber innen denne genren, sier Kvidal.
Gjennomsyrer alt
Studiet på 30 studiepoeng går over ett år, og skal gi opplæring i selvstendig og kreativ bruk av musikkteknologi i konsert- og opptakssituasjoner. Om få dager blir det klart hvilke åtte av 35 søkere som kommer inn. Behandlingsprosessen er ennå ikke kommet i gang, men Kvidal ønsker seg utøvere på alt fra platespillere og laptoper til hardingfele og bassgitar.
– Slik utfordres oppfatningen av hva som er et instrument. Å være musiker i dag behøver ikke en gang bety tilknytning til et bestemt instrument, sier Kvidal.
Selv om faget Musikkteknologi, med fokus på komposisjon og produksjon, har eksistert som obligatorisk emne ved NMH i lang tid, er det noe med Live Electronics at studiet fokuserer på den utøvende musikerens bruk av teknologiske hjelpemidler.
Aleksander Refsum Jensenius, post doc. i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo, mener dette var på høy tid.
– Faget vitner om at det nå endelig er aksept for utøving av elektronisk musikk, sier han.
Han påpeker imidlertid at utviklingen ikke er revolusjonerende, siden teknologi alltid har vært benyttet innen musikk, og benyttes i utformingen av alle instrumenter.
– Teknologi gjennomsyrer alt.
Ingen DJ-utdanning
Og hva er ikke da mer naturlig enn at mange DJ-er har vist interesse for Live Electronics? Kvidal har blitt kontaktet av flere med DJ-bakgrunn.
– Dette viser at NMH følger med i utviklingen, sier Kvidal.
Kvidal mener absolutt at DJ-ing kan sammenlignes med tradisjonelle musikere.
– DJ-en setter sammen andres materiale til egne mixer – ofte med nytt tempo og egne beats – og gjør dette i sanntid i dialog med publikum eller andre musikere. En DJ kan således være både musiker, komponist og utøver, sier Kvidal.
Det er DJ og musiker Joachim Dyrdahl, alias Diskjokke, enig i.
– Som DJ blir jeg en musiker idet jeg får så god kontakt med publikum at jeg blir inspirert til å gjøre ting jeg ikke visste jeg kunne. Da bruker jeg det jeg har til rådighet som instrument, sier han.
I likhet med Kvidal mener Dyrdahl at DJ-er gjør mer enn å trykke på play på CD-spilleren.
– At det er stor forskjell på å spille Britney Spears på vestkanten et sted og å sjonglere med fire technolåter på utestedet The Villa er klart, sier Dyrdahl.
Kvidal mener at erfarne DJ-er vil ha utbytte av studiet, men understreker at dette på ingen måte er noen DJ-utdanning.
– Personlig har jeg liten kunnskap om hva som kreves av en DJ. Følgelig kan jeg ikke lære noen dette. Studiet skal lære musikere hvordan man kan ta i bruk datateknologi i utøvelse og komposisjon.
Dyrdahl selv ønsker å utvikle seg uten akademisk drahjelp. Likevel er han positiv til Musikkhøgskolens nyopprettelse.
– Det er flott at et slikt studium opprettes, men jeg har ikke søkt selv, sier han.
Blir demokratisert
Kvidal forteller at subkulturer og akademia nærmer seg hverandre innenfor den elektroniske musikken.
– I 70-tallets New York var elektroakustisk musikk akademisk og «uptown», mens komponister som Steve Reich, med sine konstante harmonier og gjentagende fraser – ikke ulikt dagens techno – var «downtown» og hadde «street-cred». Nå regnes han som en av pionerene i den akademiske musikktermen minimalisme, forklarer Kvidal.
At man med dagens datamaskiner nå kan skape musikk med svært enkelt utstyr, åpner også for en demokratisering av musikkskapningen, mener Kvidal og Jensenius.
Men Jensenius mener det fortsatt er lenge til studenter som spiller elektroniske instrumenter anerkjennes av musikkhøyskolene på lik linje med andre instrumenter.
– Live Electronics er kun et lite skritt på veien, sier han.
