Ny redaktør i Universitas

Etter et halvår som praktikant ved den norske ambassaden i Tyrkia er Emma Tollersrud klar for å ta over rollen som mange mener gjør henne til Norges mektigste student.

– Jeg vil sørge for å befeste avisas identitet som en av Europas største og beste studentaviser, sier Tollersrud.

– Universitas er en veldig solid avis med flinke, hardtarbeidende folk, og vi har en voksende leserskare både på papir og nett. Det vil jeg bygge videre på.

Vil ikke ringe gamle gubber

Det er heller ikke typisk for Universitas å ha kvinnelige redaktør. Tollersrud er den første på ni år. Kvinner vil trolig også få mer plass med Tollersrud bak roret.

– Jeg synes et er viktig å tenkte bredere når vi skal kontakte kilder, sier hun.

Både kvinnelige og unge forskere får liten tillit hos mediene generelt, mener Tollersrud.

– Vi skal være varsomme med å resirkulere de få, utvalgte «ekspertene» og kommentatorene som ofte dominerer i media. Hvis en masterstudent har skrevet om EU-politikk, sånn veldig to the point om en sak vi skriver, da trenger vi ikke ringe en gammel gubbe som har snakket om EU i alle år. Det kan være et mål for oss å rett og slett fremme forskning og meninger fra studenter.

– Kan også gjøre feil

Men jenta fra Hamar ønsker ikke å være en søndagsengel som ikke er villig til å ta sjanser.

– Jeg er klar over at det er en stor utfordring å lede en avis, og at det alltids er en viss fare for at man gjør noen feil og tar gale avgjørelser.

– Selvfølgelig skal vi unngå personangrep og direkte krenkelser og ligge godt innafor Vær varsom-plakaten. Men vi skal ikke være for forsiktige og passive. Hvis en avis aldri blir klagd inn til PFU er den kanskje det. Vi skal tørre å ta noen sjanser, sier hun.

Vil skape fagdiskusjoner

I tillegg til å ville provosere mer og utvide kildebruken, vil Tollersrud gi rom for fagdebatter og saker om akademia og forskning. Universitas har et stort potensiale, mener hun.

– Jeg synes det er viktig at vi er på ballen i fagdiskusjoner, og at vi selv bidrar til å skape dem. Hvis en professor fremmer et syn om, la oss si høyreekstremisme i Europa, som studenter eller andre er uenige i, så kan man løfte fram en debatt ut av det. Vi må ha følerne ute.

Hun mener det finnes mange stemmer på Universitetet som er interessante, men ubrukte.

– Vi må knytte oss opp mot folk som vil skrive, og gjerne folk som kan formidle meninger på en original måte og sørge for en større variasjon på debattsiden.

Tollersrud er heller ikke redd for å slå hardt når det trengs.

– Det å provosere og få dertil voldsomme reaksjoner kan være ubehagelig når det står på. Men av og til bidrar det til en nødvendig debatt, og vi kan godt tåle at det blir en del blest rundt Universitas.

Likevel understreker hun at det som trykkes, skal være substansielt og saklig, og at avisa skal utstråle troverdighet og relevans. Det skal ikke helle mot en slags «Natt og dag-stil», med mer vekt på utstråling og kule, raljerende språklige vendinger enn innhold.

– Det er viktig å fremheve alternative syn på de rådende oppfatningene som studenter får presentert i utdanningen. Om bautaene på universitetet og høyskolen blir litt fulle av seg selv har de godt av å bli utfordret.

Å se det store bildet

Hun mener også at studenter med spesialkunnskap i større grad kan brukes som kilder og kommentatorer.

– Det gjøres alt for lite. Jeg husker da jeg jobbet i en avis der man var skeptisk til å ringe yngre folk, selv om de ofte hadde studert nettopp det som saken handlet om. Det er vår oppgave å sørge for at studentene blir relevante når saker diskuteres, sier Tollersrud.

– Universitas kan satse på større gravesaker og artikkelserier som setter utvalgte temaer i perspektiv. Da må vi klare å bruke de ressursene som finnes blant våre egne. Vi har den fordelen at vi er nære de det gjelder, fordi vi i stor grad er berørt selv.