En hund etter stråling
Lykkelig uvitende og i strålende humør ankommer Kasper og veterinærstudent Anne Kari Kind Radiumhospitalet for å bidra til økt kunnskap om behandling av kreft hos mennesker.
Knirk knak knirk knak. Bitende kulde og røyk som siver opp under et kummelokk gir assosiasjoner til midtvinter i New York. Spredt bjørkeskog omkranser en stupbratt sti. På toppen troner en diger gravemaskin. Hopp! Kasper kaster seg ut av Kinds bagasjerom.
Stien slynger seg under en iskald vindeltrapp av stål, forbi grå tagging på veggen og paller lent mot en skivesag omgitt av tomme malingsspann. Dør 18, en iskald metalldør med den usanne påskriften nymalt representerer inngangsparti for hund ved Radiumhospitalet.
– Hva er det med hunden? Har den løpetid?
Neppe. Kasper gleder seg bare intenst til dagens strålebehandling. Han har en tre cm lang ondartet svulst i hodet.
Korridorpasihund
– Det går ikke an å trampe gjennom sykehuset med en hund!
En provisorisk trapp dekket av sagflis leder inn i gangen der Kasper er pasient med Kind som pleier. Vi befinner oss i et hjørne mellom dør 18, dør 19 og en hovedstengselskran for propan. Veggene er malt i en vanvittig gulfarge. Kasper er i fyr og flamme.
– Nå setter vi likegladsprøyten!
Kind tar godt tak i halsbåndet så Kasper ikke faller. Logringen går over i et sidelengs velt før han løftes opp på et trillebord og fraktes i full fart gjennom dør 19 inn i korridorene, forbi stabler av Se og Hør og rosa stoler med grønne kryss. Han er hele tiden fullstendig skjult under et blomstrete teppe.
– En hund vekker for mye oppsikt på sykehus.
Kind balanserer stativet med intravenøs væske forbi en bunke Her og Nå. Hun manøvrerer hårfint forbi en kjærlighetserklæring til sexy Celina. Kasper er på vei til MR-skanning.
Hund i trommel
Inni en MR-trommel er det hvitt, rundt og trangt. Den bråker som en døende kylling i motvind og gir assosiasjoner til Aliens, men Kasper beveger ikke en klo. Kind fyller på med anestesimiddel og måler pulsen.
Lyden endres til den låter som en kraftig ringeklokke på dypt vann. Konturene av Kaspers kranium kommer opp på en skjerm i kontrollrommet og en ser at svulsten like har blitt mindre. Han vil sannsynligvis ikke få mer plager etter å ha deltatt i prosjektet.
Neste stopp er strålebehandling. Veien frem er grønn- og blårutete omgitt av røde malerier i lilla ramme. Rom 11 strålebehandling,
tssjss tssjss, oksygen kommer ut av en kran i veggen.
Kind skrur fast boksen med Kasper på et trekkspillformet bord. Rommet suser som et solarium og grønne stråler skyter ut fra linser i taket. Zzzzzz, bordet heves, døren låses og svulsten bestråles i to minutter.
Host hark. Kasper våkner utenfor elektronmikroskoplabben mellom gustne hvite vegger. Tilbake i den gule korridoren rister han bomullsdottene ut av øra og ser rundt seg med sitt sløveste nachspielblikk. Han gleder seg utvilsomt til neste runde.
