O jul med din glede!

JULEKONSERT: Du har kanskje sett dem alt. Korktavlene rundt på Blindern har allerede begynt å tetne til med reklameplakater for årets julekonserter, og kirker og konsertsaler er fullbooket frem til januar. For selv om eksamen kryper ubønnhørlig nærmere, velger likevel de mest sangglade blant oss heller å bruke tid på skalaer og arpeggioer enn på lesesalen.

Koret foran studier

Sara Aimée Smiseth og Guro Nedregård er henholdsvis første alt og annen sopran i KSS, Kvindelige studenters sangforening, som er et av tretten registrerte studentkor ved Universitetet i Oslo (UiO). KSS er UiOs offisielle kvinnekor, grunnlagt i 1895 som det første akademiske kvinnekoret i verden, og feiret 115 år med jubileumskonsert i oktober. Nå følges det opp med både Lucia-konsert, julekonsert og jubileumsball i desember. Slikt krever forberedelse.

– Vanligvis begynner vi med juleforberedelsene i oktober. Men på grunn av jubileumskonserten for to uker siden har vi kommet litt sent i gang i år, sier Guro.

Sara, som har sunget i kor siden ungdomsskolen, føler at det ikke blir jul uten korkonsert.

– Det er jo kanskje litt spesielt. Men jeg tror vi gleder oss litt ekstra siden vi begynner så tidlig. Det blir liksom ikke jul uten «Glade jul» i oktober, sier hun.

Og selv om det hele for mange kommer midt oppi eksamen, kan de fortelle at det er helt uproblematisk å få folk til å stille opp.

– Problemet er heller tvert i mot. KSS er et veldig sosialt kor, og det skjer oftere at folk prioriterer koret fremfor studiene. Jeg husker en gang vi skulle synge på «God morgen, Norge» på TV2. Jeg var der og sang halv fem om morgenen, og gikk rett til eksamen etterpå, sier Guro, som er tidligere student ved Idrettshøyskolen.

Blir ikke lei

Og det kryr av korglade, ikke bare på Blindern. Norges korforbund har over 30 000 registrerte korister i rundt 1 000 kor på landsbasis, og det er uten barne- og ungdomskor, og en haug med uregistrerte amatørkor. Julen er høysesong, og bare ved UiO skal de tretten registrerte studentkorene ha opptil tre og fire konserter hver. Det blir mye kor.

– Nei, man blir ikke lei. Jeg tror både korene og dirigentene er flinke til å finne variert repertoar. I KSS har vi tatt frem en del gamle norske julesanger som ikke nødvendigvis er dem du synger rundt juletreet med familien. Samtidig som det litt kult å kunne fire vers av «Det lyser i stille grender». Det er det jo ikke så mange som kan, sier Sara.

For dem som har døgnrytmen til det, er Lucia-konserten til KSS et humant alternativ til de mange julekonsertene. Før dagslys synger koret Lucia-låter og julesanger, klokken halv åtte om morgenen i Domkirken. Det er gratis kaffe og lussekatter, og overskuddet fra konserten går til Flyktninghjelpen.

– Det minner litt om Luciafeiringen vi hadde i barnehagen. Det er litt hyggelig, for som voksen får man ikke sunget så mye julesanger som man gjorde som liten. Også er det fantastisk god stemning, avslutter Sara.

Anne Jorunn Kydland, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, har skrevet doktoravhandling om studentersangbevegelsen på 1800-tallet. Hun forteller at universitetskorene i Norge har en spesiell historie, og tror at det har bidratt til at korkulturen ennå er sterk.

– Norge fikk universitet omtrent samtidig med at vi fikk vår grunnlov i 1814. Politisk frigjøring, demokrati og universitetsliv henger sammen. Studentersangforeningene så dermed ikke seg selv bare som et studenterkor, men som representanter for hele befolkningen. At KSS er verdens eldste akademiske kvinnekor avspeiler dessuten et interessant fenomen. Det ble opprettet bare 12 år etter at de første kvinnene fikk ta artium, og viser en tydelig bevisshet og skapervilje blant de kvinnelige studentene. En sterk kvinnebevegelse fikk utspring i studentmiljøene, forklarer hun.

Og både mannskoret Den norske studentersangforening (DNS), og KSS har spilt betydelige roller i utviklingen av norsk korrepertoar. De store norske romantikerne som Edvard Grieg, Johan Halvorsen og Johan Svendsen, skrev alle utstrakt for mannskor, og i sin tid ofte spesielt for DNS, og har bidratt mye til utviklingen av kulturell nasjonalfølelse. Men også i senere tid har komponister brukt studentersangforeningene til å urfremføre nye verker, senest et verk av Henrik og Martin Ødegård, som ble femført på KSS sin jubileumskonsert.