Om skihopp og sauer

Noe som gjør ham utypisk til ung norsk mannlig debutant å være. Nordiskstudenten Løvåsen har skrevet en oppvekstroman om det å være gårdssønn når hjertet til far kan svikte når som helst.

– Det handler om det veldige ansvaret unge folk kan føle uten at noen har pålagt dem det, sier Løvåsen.

Han snakker om den angsten en tiåring kan føle uten at det synes, om idyll som lett kan brytes.

– Nei, nå høres det veldig trist ut, avbryter han seg selv, og rister lett på hodet.

For ifølge forfatteren er Nyrydding ment som en ganske humoristisk bok om de to tiårige kompisene Geir og Finn, som drømmer om å bli sauebønder og skihoppere.

–

Selvbiografisk?

– Vel, jeg bruker jo min egen oppvekst som kulisse. Jeg hoppa på mye ski da jeg var liten, selv om det ofte mer gøy å bygge hoppet enn å bruke det.

Tilbake i skauen

Milevis, i det minste tematisk, fra Helene Uris indignasjon og Mads Larsens pornogutter er han i alle fall. Løvåsen forteller at han gjerne blir lansert som utypisk fordi han skriver på nynorsk om bygda. Sammenlikningen med Kjell Aukrust tar han som et kompliment.

– Er settingen valgt for å skille seg ut?

– Det er ikke et bevisst valg, men jeg vil gjerne bidra med et alternativt bilde, si noe om at dette også finnes. For min egen del bruker jeg det landskapet og de omgivelsene som sitter mest fast i meg.

Det er ting som tyder på at han kommer til å fortsette med det. Selv om forfatteren nå har semesterkort og Oslo-adresse, er ekkoene fra hjembygda fremdeles sterke.

– Jeg skriver på noe nå, og da startet jeg i byen, men plutselig i andre kapittel var jeg ute i skauen igjen, sier han og ler litt.