Trash-opera
Trash-estetikk, klimakrise og kjærlighet er sentrale temaer når Det Åpne Teater setter opp sin første samtidsopera, som er spesielt rettet mot ungdom.
Professor Brøyteplog sender to aspiranter til Nordpolen for å redde verden fra global nedsmelting. Underveis på ferden oppstår imidlertid uventede ting, og det ser stygt ut for jordklodens fremtid.
Dette er den ytre handlingen i den nyskrevne trash-operaen KOK, som har premiere på Det Åpne Teater på torsdag. Med et alternativt orkester bestående av piano, slagverk og live-elektronikk, skal aktuelle problemstillinger formidles til ungdom på en kreativ måte. Scenografien har en utpreget rufsete estetikk og scenen er full av oppsiktsvekkende rekvisitter.
– I stedet for å bruke et blåfarget flagrende teppe til å symbolisere havet, har vi heller plassert en blå vaskebalje midt på scenen, forteller Marita Vårdal Igelkjøn. Hun er pianist i det Musikkhøgskole-baserte ensemblet Fanfaronner, som har tatt initiativet til å lage operaen.
Diplomstudent ved Musikkhøgskolen, Julian Skar, har komponert musikken, og passet på å tenke utenfor boksen da han tildelte musikerne sine oppgaver.
– Vi har ingen orkestergrav, forteller Skar.
– Musikerne operer intermedialt og er like mye skuespillere som musikere. De er oppe på scenen og gjør alt mulig samtidig. Det funker veldig bra, sier han.
Islandskap
Ideen til operaen oppstod da Ensemble Fanfaronner var på tur på Svalbard.
– Vi ble inspirert av islandskapet, og begynte å fabulere om å lage en opera for ungdom, med global oppvarming og klimakrise som tema, forteller Igelkjøn. Tanken var opprinnelig å lage en tradisjonell skolekonsert, men da den profilerte regissøren og manusforfatteren Maria Tryti Vennerød takket ja til å bli med, ble ambisjonsnivået straks hevet.
– Det er fantastisk at vi har fått med oss Maria på dette. Hun har pushet på veldig, og fikk oss til å se mulighetene som lå i prosjektet. Resultatet ble altså en samproduksjon med Det Åpne Teater, forteller hun.
Dedikert gjeng
Vennerød forteller at hun umiddelbart tente på ideen om en klimaopera for unge.
– Disse musikerne en veldig dedikert gjeng, og jobber veldig seriøst, forteller hun.
– I tillegg er dette et prosjekt med mange gode faktorer. Tematikken er interessant, og at det kan formidles til ungdom er viktig. Ungdom er jo en forsømt gruppe når det gjelder kunst.
Samtidig understreker hun at operaen like mye henvender seg til et voksent publikum.
– De fleste av mine stykker passer like godt for begge målgrupper. Teksten må kommunisere på flere plan slik at den når alle, sier hun.
Lykkelig slutt?
Skar mener at man må slutte å tenke at kunst for unge er mindre seriøst enn annen kunst.
– Det er jo kult om man greier å fenge folk som har kommet i sin andre trassalder. For at det skal funke er det viktig å ikke moralisere eller være for pedagogisk, sier han.
Og spesielt moralistisk er ikke handlingen. Operaen slutter med at de to polfarerne forelsker seg i hverandre og dermed glemmer å fullføre oppdraget som er å redde jordkloden. Kjærlighet og klimakrise settes altså opp mot hverandre, men ingen entydige svar blir gitt, forsikrer Skar.
– Forskjellen på en politiker og en kunstner er at kunstneren kan stille spørsmål uten å svare.
