Ord, blod og tårer

Filosofen Sartre gjorde det. Henrik Ibsen, Jens Bjørneboe og Heinrich Böll gjorde det. De skrev for å mane til handling, brukte litteraturen som politisk kamparena og engasjerte seg gjennom litteraturen.

Nå har 15 unge mennesker gjort det samme. Alt fra kamp for flere bussavganger til kamp mot aids blir utkjempet i antologien

Det skal mot til å stå opp her.

Medredaktør Cato Fossum vil likevel ikke kalle boken et kampskrift.

– Politisk er vel heller en overskrift som fungerer, sier Fossum.

Spillet om verden

Nestleder i Attac Norge og samfunnsøkonomistudent ved Universitetet Vegard Hole (23) er vant til å demonstrere i gatene. Nå har engasjementet også blitt tekst.

– Essayet mitt handler om

Gatsopol, et fiktivt spill der spillerne starter med høyst ulike utgangspunkt, noen med hotell på Rådhusplassen, andre med gigantiske lån.

Gatsopol illustrerer absurditeten i verdenssituasjonen i dag, forteller Hole.

– Kan tekst erstatte fastlenkede demonstranter og medieoppslag?

– Nei, jeg tror ikke det. Selvsagt tror jeg tekst kan forandre verden, men jeg tror vi trenger begge deler. Vi må vekke folks nysgjerrighet gjennom demonstrasjoner. Det neste steget blir å forandre folks holdninger gjennom ord og fornuft, sier Hole.

Han får støtte fra førsteamanuensis i litteraturvitenskap Anne Birgitte Rønning. Hun mener vi ikke skal overvurdere litteraturen som politisk virkemiddel, men heller se tekst og konkrete politiske handlinger som parallelle prosesser i samfunnet.

– Men litteraturen har en svært viktig indirekte kraft. Vi er helt avhengige av litteraturen for å holde refleksjonen gående, den renser språket og forestillingene våre og gjør oss bedre rustet til å foreta politiske valg, sier Rønning.

Hun tror dagens forfattere er mindre redde for å ta fatt i politiske og moralske problemstillinger enn forrige generasjon.

– Kanskje vi er inne i en ny bølge av politisk og engasjert litteratur? spør Rønning.

Nekrolog

Om engasjert litteratur alene ikke er nok til å forandre verden, er Hole likevel optimistisk på vegne av dagens unge.

– Det er stappfullt av engasjerte mennesker på Blindern, sier han entusiastisk.

Men ikke alle bidragsyterne i boken deler Holes optimisme.

– Det går ikke så bra å være engasjert. Det er fryktelig vanskelig fordi de man kjemper mot er så uendelig mindre retningsløse og mer samlet enn en selv, sier historiestudent Marianne Røise Kielland (22).

Hun ga opp kampen i Natur og Ungdom, og skrev i stedet nekrologen over sitt eget døde engasjement.

– Tror du at teksten din vil gjøre mer enn det du utrettet som engasjert naturverner?

– Nei, tror ikke det egentlig. Det hjelper vel litt begge deler, både å handle og å skrive. Men for ettertiden varer jo skriften lenger, da, sier Kielland.

Utdrag fra essayet

Spjælingenes inntogsmarsj av Øyunn Hedemann

Utdrag fra essayet Nekrolog av Marianne Røise Kielland