pensum
Hver uke utfordrer Universitas en student og en vitenskapelig ansatt til å gi tre anbefalinger om hva de mener bør være obligatorisk pensum for alle.
Øyvind Ihlen, ny professor i kommunikasjon og ledelse, Handelshøyskolen BI Oslo
Bok: Føler en forpliktelse til å nevne Aristoteles’ Retorikken, men la meg også slå et slag for Deirdre McCloskey og The Rhetoric of Economics. Deirdre (tidligere Donald) plukker fra hverandre økonomenes tilsynelatende «objektive» argumentasjon med faglig styrke og arrogant overbærenhet som framkaller humring.
Musikk:Fugazi – særdeles sympatisk post-hardcore med
akkorder og vyer i orden. Etter å ha satt hardcorestandarden med Minor Threat (som noe ufrivillig ga startskuddet til straight edge-bevegelsen), åpna Ian MacKaye & co opp horisonten med Fugazi i 1987, og har siden gått fra triumf til triumf. Bandet har ligget brakk siden 2002, men det er lov å håpe det vil komme mer.
Reise: New York. Byenes by. Ingen over, ingen ved siden. Alt på et brett. Amerikanerne er gode på mytologisering, men her har de altså rett: Ingen byer kommer i nærheten av New Yorks aura.
Andreas Ringstad, leder i Fadderullan, Handelshøyskolen BI Oslo
Konsert: Jeg er ikke så veldig avansert når det kommer til musikk, men jeg vet godt hvorfor Bruce Springsteen kalles «The Boss». Var på Valle Hovin i fjor, og det var helt rå stemning i godt over tre timer. Bruce er ekstremt flink til å få med publikum, og kvelden står som den beste kulturopplevelsen min noensinne.
Aviser: Dagens Næringsliv og Finansavisen er fast lektyre hver dag. Jeg leser mye økonomi ved siden av pensum, og mener det er helt essensielt for å forstå det
jeg lærer på BI i praksis. Trygghet i forhold til egen kompetanse er kanskje det jeg syns er viktigst for å lykkes med det man vil.
Opplevelse: Besøke et u-land. Alle som bor i Norge ville hatt godt av å besøke et land i sterk kontrast til den rikdommen vi lever i her i Norge. Jeg har vært ett år i Afghanistan og lært hvor glade vi skal være for å bo i et velorganisert land. Samtidig mener jeg det er litt feil å være glad for det man har, samtidig som man har sterk medfølelse for andre lands vanskelige situasjon. Å føle at man bidrar der andre lider nød er det mest givende jeg kan tenke meg, og vil oppfordre alle til å bidra, ikke bare økonomisk.
