Poesi for folk i farta
Dikterne tyr til kollektivtransporten for å spre sine ordkunster. Hvorfor i all verden gjør de det?
– Dette diktet skrev jeg den uka jeg var muslim, sier dikter Torgeir Schjerven og får det andektige publikumet til å knise. Ei dame skvetter nesten litt av seg selv da hun slipper ut et halvhøyt: Ha!
Mens Schjerven messer om Allah skrangler trikken oppover Vogtsgate. Hver gang dørene åpnes ser man menneskene på fortauet som glor med forundring i blikket på trikken med alle menneskene og mikrofonstativet. Hva er dette?
Dette er Poesitrikken, en trikk som kun settes opp én gang i året, på Verdens Bokdag 23. april.
Folkeliggjøring
– Jeg tror at vi har fått poesi på kollektive fremkomstmidler fordi det er steder hvor vi sitter stille. Da kan det være greit å ha et dikt å lese på, sier Hans Pareliussen. Han er bachelorstudent i litteraturformidling, og synes poesi gjør seg best i små porsjonspakninger, for eksempel som plakater på trikk og bane.
– Som Kjartan Fløgstad en gang sa, diktsamlingen er død.
Tone Ryg er redaksjonsleder i litteraturprogrammet Blekk på Radio Nova. I to år har hun jobbet med «Poesi-Slam», en konkurranse der poetene leser for et publikum som på bakgrunn av framførelsen kårer en vinner. Hun har også en teori om hvorfor kollektivtrafikken har blitt så poesi-befengt.
– Jeg tror det har noe med å rive poesien ut av sin høyborg å gjøre. Finnes det noe mer folkelig enn det å reise kollektivt?
Til tross for iherdig misjonsarbeid, er ikke Tone Ryg imponert over antallet nyfrelste litteraturtilhengere som møter opp på Blekks arrangementer. Forfatteraften på Chateau Neuf har få besøkende, bortsett fra når de setter opp store navn som Erlend Loe eller Jan Guillou. Hun tror heller ikke Poesitrikken får det helt til, dersom målet er å nå nye lyttere.
– Se hvor mange gamle damer med hatt på hodet og Lyrikklubbens hefte i hånden som er her. De er klart i overtall. Det er ikke så mange tilfeldige som kommer på underveis heller, fastslår Ryg.
Tone Ryg mener at man kan sammenligne akademiske tekster med poesien på enkelte områder.
– De tekstene er også ofte umiddelbart vanskelige å forstå. At formidleren selv er begeistret for det han eller hun snakker om er viktig for å vekke interessen hos tilhøreren, det tror jeg er noe de fleste studenter har merket med forelesere.
– Og nettopp derfor blir formidlingen så viktig, tilføyer Hans Pareliussen.
