Populært kalt kunst
Journalistikken frir til folket. Det gjør også kunsten.
Forrige uke åpnet utstillingen «Populisme» på Nasjonalmuseet i Kvaderaturen. Vel 20 verk skal anspore til refleksjon rundt populismen, et velkjent, men likefullt uklart kulturelt fenomen. Likende utstillinger ble samtidig åpnet i byene Frankfurt, Amsterdam og Vilnius.
De norske kunstbidragene kommer fra duoen Mathias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson: I ukene fremover skal makabre bilder av de to unge kunstnerne konkurrere om å henge på de fleste og mest synlige stedene rundt i byen.
Populistiske teknikker
Ina Blom, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, er tilknyttet utstillingene, blant annet som medforfatter av boka «The populist reader».
– Mange av verkene engasjerer seg i og diskuterer ulike former for politisk populisme eller markedspopulisme, men vel så sentralt er fokuset de retter mot kunstfeltets egne populistiske strategier. Kunstfeltet utgjør også et eget politisk rom, med ulike målgrupper og forskjellige teknikker for å nå disse. Det er blant annet dette utstillingen vil vise, sier Blom.
Skeptikere vil i verste fall hevde at samtidskunsten er lite annet enn notoriske forsøk på å skape noe utilgjengelig. Blom understreker på sin side at den historiske avantgardekunsten, som har hatt stor innflytelse på en rekke nyere kunstretninger, springer ut av «et populistisk krisescenario der kunsten nettopp strever for å finne nye forbindelser til et massepublikum».
Faller sammen
– Avantgardekunsten utforsker nye teknikker for å gjenopprette kontakten med publikum, blant annet ved å være aksjonistisk og utopisk. Kunsten gjør ikke her forsøk på å etablere konsensus rundt det eksisterende, men gir løfter om radikal endring og forbedring.
Blom mener det er nettopp her, i kunstens forsøk på å fornye eller gjenvinne et publikums oppmerksomhet, at det finnes interessante paralleller til populistiske fenomener innenfor det politiske feltet.
– Populistiske strategier kan også ha positive og produktive sider, og kan derfor ikke umiddelbart avskrives som problematiske i seg selv. Utstillingen prøver å vise det komplekse og mangetydige ved populistiske fenomener, både innenfor kunstfeltet og det politiske feltet, sier Blom.
