Prisverdig komplisert
Forrige uke ble forskere fra to utenlandske universiteter tildelt seks millioner kroner fra Abelfondet for å ha oppdaget og bevist indeksteoremet. Hva i all verden er det?
– Jeg forstår ikke alt selv, innrømmer matematikkprofessor ved Universitetet, Erling Størmer om den premierte teorien.
Størmer er leder av Abelkomiteen som har utnevnt de to forskerne Sir Michael Francis Atiyah og Isadore M. Singer som vinnere av årets pris. De to berømmes for å ha «knyttet sammen topologi, geometri og analyse, og bygget nye broer mellom matematikk og teoretisk fysikk». Et standardverk innenfor matematikken ifølge Størmer, men hva de to faktisk har forsket frem er slett ikke så lett den jevne akademiker å få tak i – for ikke å snakke om den jevne nordmann.
– Det finnes kanskje tjue mennesker i Norge som har forutsetning til å forstå teorien i sin helhet, sier Størmers kollega, professor John Rognes.
Sistnevnte fikk den ikke helt enkle oppgaven med å gi en populærvitenskapelig forelesning om emnet i etterkant av prisutdelingen. Der snakket han om hvordan det er mulig å finne ut hvor mange mulige løsninger et system av differensiallikninger har, avhengig av formen på det geometriske området der modellen finner sted. Svært kort fortalt.
Kunnskap for de få?
– Hvor mye matematikk må man studere for å skjønne hva dette dreier seg om?
– Man kommer sjelden borti disse teoriene før på masterstudiet, forteller Rognes.
Her på Universitetet undervises det ikke om beviset for selve teoremet, bortsett fra på enkelte seminarer, men ifølge Rognes finnes teoriene på flere stadier av faget.
– Men hva brukes det egentlig til?
– Ringvirkninger av disse teoriene ser man i flere områder av anvendt matematikk, teoretisk fysikk og medisin, samt kommersielle områder som oljeindustri og telekommunikasjon, sier Rognes.
I Abels fotspor
– Hvordan kan man dele ut en pris til forskning som er så komplisert at selv ikke jurymedlemmene forstår den?
Juryformann Størmer synes ikke det var en problematisk situasjon.
– Vi kontaktet verdens ledende forskermiljøer og ba om nominasjoner, og har korrespondert hyppig med dem for å komme fram til den riktige vinneren, sier han.
Matematikkprofessoren og juryformannen mener at Norge er et naturlig hjemland for en slik pris.
– Nils Henrik Abel er kanskje verdens største matematikkikon, og det var behov for en stor pris innenfor dette fagområdet, sier han.
Ingen norske kandidater var imidlertid aktuelle for årets utmerkelse.
– Det finnes ingen her som befinner seg på et såpass høyt plan, og en eventuell norsk Abelprisvinner ligger nok et godt stykke fram i tid, sier Størmer.
Han håper at Abelprisen vil bidra til positiv oppmerksomhet og rekruttering til faget, men tror ikke at dette er nok til å frambringe en norsk matematiker av Abels støpning.
– Et slikt individ kan man ikke dyrke fram, fastslår Størmer.
