Skuffet over musikkprofil

– Det er først og fremst veldig konservativt, litt småborgerlig og kjedelig. Studenter er jo kjent for å være litt opprørske og nytenkende. Dette programmet er ingen av delene, sier Glenn Olsen fra Radio Nova.

Oslo Studentfestival opererer med De Lillos, Midnight Choir og Kaia Huuse på plakaten.

– Programmet bare oser høgskolerock. Postgirobygget hadde vært prikken over i-en, men de var vel opptatt med å spille på kroa i Bø, sier Olsen.

Journalisten og redaksjonslederen fra programmet «Bra Trommis» på Radio Nova hevder han har flere Novere med seg i kritikken. Folk i Radio Nova tilbød seg også å bidra med sin kompetanse, men var ikke ønsket av festivalstyret.

– Er din musikksmak representativ for den jevne student?

– Kanskje ikke, men jeg tro mye av det jeg liker kunne falt i smak hos andre. Noe av det som er mest spennende med musikk er å oppdage nye ting, mener Olsen.

Har opplegg selv

Glenn Olsen er selv ansvarlig for Klubb Trommis på Betong under årets festival. Der skal blant annet de norske punkrockere Amulet, spille.

– DeLillos er musikk for tobarnspappaer i drabantbyene som vurderer å kjøpe seg hund. Amulet er musikk for folk som er hypp på å pule, sier han.

–

Ser du ikke behovet for kommersielle trekkplastre på hovedplakaten?

– Selvfølgelig. Men jeg savner noen internasjonale artister. Dessuten har verken DeLillos eller Midnight Choir gitt ut plate på evigheter.

Olsen innrømmer at både Håkan Hellstrøm og Soundtrack of our lives, som Justivalen har fått tak i, er mer interessante, men hevder at de nesten er blitt for husband å regne, etter mange opptredener på norsk jord. Det samme gjelder Jaga Jazzist.

– Både Suede og The Cardigans spilte her da de var på høydepunktet i sine karrierer. Jeg savner flere band av det kaliberet, sier Olsen.

Stykkevis og delt

Kjetil Moløkken er arrangementsansvarlig, men henviser alle spørsmål om booking til PR-ansvarlig Ingvild Solli. Likevel kan han bekrefte at det var vanskelig å skaffe band. DeLillos ble riktignok booket litt rimeligere ettersom Lars Lillo Stenberg sideprosjekt, Young Neils, trakk seg fra programmet i fjor.

– Vi er fornøyde med programmet, men personlig har jeg vært mer involvert i å skaffe dj-er til ølteltet og nachspiel, sier Moløkken.

Han understreker også at festivalen er drevet som en paraplyorganisasjon, hvor festivalstyret kun har ansvaret for booking i og rundt ølteltet, i tillegg til festivalstartsfesten og pub-til-pub nachspielet. Band som Jaga Jazzist er for eksempel leid inn av kjellerutvalget på Helga Eng, og Justivalen har full økonomisk risiko for Håkan Hellstrøm.

Student-ikke musikk-festival

PR-ansvarlig Invild Solli ble først hentet inn i styret da bookingen var unnagjort. Den eneste som offisielt kan uttale seg om bookingen, har med andre ord ikke deltatt i prosessen selv.

– Jeg er meget godt fornøyd med programmet. Jeg føler vi har en variert profil. Vi har alt fra jazz og DeLillos til house, sier Solli.

–

Hvordan stiller du deg til Radio Novas kritikk?

– Vi kan ikke booke band som tre personer vil se. Festivalen gikk med dundrende underskudd da The Cardigans var her. Dessuten driver vi en studentfestival, og ikke en musikkfestival, sier Solli.

Vanskelig å booke

Konfrontert med mangelen på internasjonale artister, sier Ingvild Solli at det er vanskelig å nå bandene gjennom lag av agenter. Dessuten er pris et viktig moment.

– Var det noen utenlandske artister som glapp?

– Man legger alltid inn noen bud, og det er som regel noen som sier nei. Vi var lenge interessert i å få tak i Belle & Sebastian, Foo Fighters, og Kent, sier Solli.

–

Føler du at Studentfestivalen har et ansvar for å fremme ny musikk og støtte fremadstormende studentband?

– Nei, men det er heller ikke vårt formål. Vi har et arrangement som heter Studrock på Chateau Neuf som arrangeres hver torsdag, sier Solli.

Konkurrenten undres

PR-ansvarlig for Øya-festivalen Christian Østlie kan fortelle at store internasjonale navn selvfølgelig er dyre å booke. Leien reflekteres av plateselskapet. Likevel kan man komme langt hvis artisten føler velvilje for arrangøren.

– Vi henvender oss til et musikkinteressert studentpublikum. Øya-festivalen har blitt mer populær hvert år, og mitt inntrykk er at flere folk er blitt interessert i såkalt alternativ musikk, sier Østlie.

Han synes for øvrig det er underlig at et enkelt fakultet, har klart å stable på beina et mer interessant program både kunstnerisk og kommersielt, enn hovedstyret.

– De begynner å få det til på Justivalen, sier han.