Slår et slag for sparken

En isbelagt bakke svinger seg ned fra Blindern Studenterhjem. Fakler lyser for anledningen opp en spesiallaget løype – ned den isete bakken, opp igjen og til slutt ned en snødekt trapp. Utover at personen på setet ikke har lov til å hjelpe til med beina, er reglene under Blindernmesterskapet i sparkstøtting «relativt liberale», skal vi tro arrangørene.

De fleste av deltagerne er utkledd i mer eller mindre elleville kostymer. Lag-temaene strekker seg øyensynlig fra Kill Bill til bad taste.

Fredag ble mesterskapet arrangert for andre år på rad, som en del av UKA på Blindern.

– Vi har seksten påmeldte lag i år. Hvert lag utgjør to personer, forteller Didrik Vareide, arrangementsansvarlig hos UKA. Lagene konkurrerer parvis til ett lag står igjen som vinnere.

Typisk norsk risikosport

Sparken, eller sparkstøttingen, har sine aner i Nord-Sverige på 1800-tallet. Fra 1920-tallet ble den stadig mer populær her til lands, og havnet fort i kategorien «typisk norsk».

Vareide selv husker sparken som gjenstand for mye moro i yngre dager, men mener at den har tapt seg i de senere år. Han tror heller at det er begeistring for action og vintersport generelt, enn noen spesiell sparkinteresse som har lokket deltagerne til dagens arrangement.

– Vi har så mange fancy framkomstmidler i dag, og unger er vel generelt mindre ute nå enn før. Også blir det jo en del skader. Det er ikke så digg å få en mei i trynet, sier han.

På vikende front

I sparkens høyborg i Østerdalen høvles og snekres det fortsatt. Norax på Tynset er den eneste sparkprodusent igjen i landet, og har merket synkende etterspørsel.

– Sparken var veldig populær for 20-30 år siden, men har hatt en historisk nedgang fra 80-tallet. Nedgangen skyldes nok både moter, trender, samt økt bruk av bilen og tilgang til andre transportmidler, tror Berit Nordseth Moen hos Norax.

Imidlertid mener hun å ha sett en oppgang fra 2007.

– Mer fokus på folkehelse og fysisk aktivitet har nok vært med på å snu trenden. Det samme ser du på salg av sykler og ski.

Strødde veier er synderen

Det er ikke bare dårlig vintervær og biltrafikk som stikker kjepper i sparkmeiene. Bare meter bortenfor de ivrige studentene og isete bakkene på Blindern Studenterhjem ligger et godt eksempel på nettopp det. Strødde fortau og veier går ikke godt sammen med meier.

Odd Olav Bratteberg, seniorrådgiver hos bymiljøetaten i Oslo, er heller skeptisk på sparkens vegne. Han kan bare huske å ha fått én eneste henvendelse de senere år om at det ikke er mulig å bruke spark på fortauene i hovedstaden.

– I enkelte innlandskommuner strøs bare halve fortauet for å tilrettelegge for sparkbruk. Kunne det vært aktuelt i Oslo?

– Etterspørselen etter sparkbare fortau i Oslo er fraværende. Jeg tror heller at henvendelsene ville økt dramatisk dersom vi gikk over til å «sparkifisere» fortauene. På generelt grunnlag er vel sparkbruk i vårt område et forsvinnende fenomen, sier Bratteberg.

Han påpeker at fortauene i hovedstaden i stor grad benyttes til framkomst til og fra offentlig kommunikasjon.

– Per dags dato er gaterommet trangt nok for buss, bil, forgjengere og syklister om en ikke skal legge til rette for spark også, mener han.

Fart og spenning

På Tynset er stemningen allikevel optimistisk. I det siste er det blitt mer og mer populært å kjøpe plastmeier som kan settes under metallmeiene. Disse kan være godt nytt også for sparkglade hovedstadsbeboere – dersom det skulle finnes noen igjen.

– Vi håper plastmeiene kan bli sparkens redning. Det gjør at man ikke blir så avhengig av veldig godt vinterføre, sier Nordseth Moen.

Hun mener i tillegg at flere spark-arrangementer ser ut til å ha positiv effekt på totalsalget og etterspørselen, også i nye markedsområder som Oslo.

– Dette er fordi det blir satt mer fokus på sparken, ikke bare som et framkomstmiddel, men også som et produkt brukt til fart og spenning, mener hun.

Mye snusk

Tilbake på Blindern Studenterhjem kan arrangementsansvarlig Vareide puste lettet ut.

– Ingen alvorlige ulykker, men mye juks og skittent spill, oppsummerer han etter endt løp.

Vinnerlaget «M&M;», bestående av Mats Julius Stensrud og Marte Storvik kan se frem til deltagelse i Sparkstøtting supercross i Grefsenkollen i februar. Ikke alle var like heldige.

– Vi forbeholdt oss retten til å dømme som det passet oss, og disket over en lav sko, innrømmer Vareide.